Publiseringen av «Rammeplan for tjenester til barn og unge» har skapt mye frustrasjon og usikkerhet blant oss som er bosatt på Nappatjørn. Dette gjelder spesielt de kortsiktige tiltakene innen grunnskolen, der det er forslag om at man skal se Førre og Frakkagjerd barneskoler i sammenheng for å oppnå en bedre kapasitetsutnyttelse og dermed bidra til nødvendige innsparinger.
I sin tid var den svært trygge skoleveien fra Nappatjørn til nye Frakkagjerd barneskole et av hovedargumentene for å bosette seg på Nappatjørn. Her kan barn helt fra første klasse gå til og fra skolen, gjerne i følge med eldre søsken og naboer. Dette gir fysisk aktivitet og viktig sosialt fellesskap. Nå viser det seg at Frakkagjerd barneskole ikke har kapasitet til to paralleller på hvert trinn, samtidig som det er behov for å redusere kostnadene innen grunnskolen i Tysvær.
Bakgrunn
Rapporten fra Agenda Kaupang deler skolene i Tysvær inn i fire geografiske soner; Ytre sone, Sentrum sone, Nedstrand sone og Søre sone. Førre og Frakkagjerd barneskoler utgjør sammen med Frakkagjerd ungdomsskole Ytre sone, og er de to største og mest driftseffektive barneskolene i kommunen. Om lag 40 % av befolkningen i Tysvær kommune tilhører disse barneskolene.
Rapporten sier at en vesentlig årsak til Tysvær kommunes relativt høye utgiftsnivå, er en kostbar og lite effektiv skolestruktur, og at nåværende struktur er kostbar fordi den medfører små grupper på distriktskolene. Det foreslås to ulike hovedstrategier for å komme i mål med innsparingene:
• Rammekutt med jevn fordeling på hver skole
• Øke gruppestørrelsen. Dette kan gjøres på flere måter:
o Redusere antall skoler
o Interne tiltak på den enkelte skole
o Fordeling av elever mellom 2 eller flere skoler
Det hevdes i rapporten at det å se Førre og Frakkagjerd barneskoler i sammenheng, er det tiltaket som har størst effekt på kort sikt, og det foreslås en samordning som kan gjøres på to ulike måter, ved trinndeling eller ved endring av kretsgrenser. Vi mener at begge disse forslagene har en rekke uheldige sider som ikke er belyst i rapporten, og at rapporten ikke evner å gi et realistisk bilde av de økonomiske og pedagogiske kostnadene ved disse foreslåtte endringene.
Forslag om trinndeling
Dette forslaget innebærer at 1.-4. klasse i Førre og Frakkagjerd skolekretser skal gå på Førre skole, og 5.-7. klasse i kretsene skal gå på Frakkagjerd skole. Dette vil i følge rapporten redusere antallet klasser fra 14 til 9 ved Frakkagjerd barneskole, mens klasseantallet ved Førre vil være 13 som det er i dag.
Trinndeling vil medføre at nærmere 200 småskoleelever fra Frakkagjerd skolekrets får en mye lengre og mer utrygg skolevei. Dette vil også være tilfellet for elevene på mellomtrinnet fra Førre skolekrets. For våre barn fra Nappatjørn vil det naturlige veivalget være gjennom Førre Hageby langs Gamleveien og øvre del av Førresbrekka til Førrestjørna. Denne strekningen har ikke fortau. Deretter må barna krysse Høieveien,(FV 771), som er en trafikkert vei. Herfra er det fortau langs nedre del av Førresbrekka til Førresbotn og opp til Førre skole.
Rammeplanen foreslår innføring av trinndeling allerede fra skoleåret 2015-2016. Man vil da få et sannsynlig sammenfall med den tidsperioden hvor Førretunnelen og krysset øst for denne skal utbedres. Trafikken fra E134 skal da midlertidig ledes inn på Førresbrekka. Dette vil medføre betydelig økt trafikkbelastning og i tillegg anleggstrafikk. Rapporten tar ikke stilling til om dette vil utløse skoleskyss for våre barn. Dette må tas med i regnestykket, slik at man får et reelt bilde av den faktiske innsparingen.
Trinndeling vil medføre at søskenflokker blir splittet mellom to skoler, og at familiene må forholde seg til to skoler. Dette er uheldig med tanke på fellesskapet mellom eldre og yngre søsken, og felleskapet mellom naboer. Innføring av trinndeling vil rive barna våre ut av en etablert skolehverdag, der de må forholde seg til ny skolevei, nye klasser, nye lærere og nye lokaler. Dette vil medføre mye utrygghet i en overgangsfase. Spesielt er de mest sårbare barna utsatt ved slike forandringer.
Forslag om endring av kretsgrense
Dette forslaget innebærer justering av kretsgrensene for å oppnå bedre kapasitetsutnyttelse på Førre skole og dermed avlaste Frakkagjerd barneskole. Ved hjelp av dette tiltaket skal klasseantallet ved Frakkagjerd Barneskole reduseres til 12 klasser, mot 13 i dag (rapporten angir at det i dag er 14 klasser ved Frakkagjerd barneskole. Dette er ikke realiteten, fordi 2007-kullet på 30 elever er samlet i en stor gruppe med to pedagoger ). Førre vil få en ekstra klasse, så den reelle reduksjonen i antall klasser er altså null. Slik vi leser rapporten vil man ikke spare noe på dette på kort sikt. Klassetallet totalt blir det samme, men man unngår økte utgifter ved å la være å øke kapasiteten ved Frakkagjerd barneskole. Det fremgår ikke i rapporten om dette bør være en permanent løsning, eller om flytende grenser er det som ansees som mest hensiktsmessig.
Vi på Nappatjørn føler oss utsatt med tanke på endring av kretsgrense fordi vi er det byggefeltet på Frakkagjerd som geografisk ligger nærmest Førre skole. En justering av kretsgrensene vil få flere uheldige konsekvenser for våre barn, våre familier og vårt lokalsamfunn.
En flytende kretsgrense vil være svært uheldig fordi det blir uforutsigbart hvilken skole den enkelte husstand tilhører.
Barna våre vil ved endring av kretsgrensene få en lengre og mer utrygg skolevei. Dette er som tidligere nevnt ikke i tråd med de forventningene vi hadde da vi valgte å bygge på Nappatjørn.
Dersom endring av kretsgrense skal gjennomføres for alle trinn samtidig, vil man rive barna ut av en etablert skolehverdag. Dette skaper utrygghet, og det vil ta tid for barna å finne seg til rette i et nytt læringsmiljø. Dersom det innføres uten tilbakevirkende kraft, altså gjeldende kun for første klasse, vil man splitte søskenflokker og gi familiene en ekstra skole å forholde seg til.
Uheldige konsekvenser av økt gruppestørrelse
Rapporten hevder at de foreslåtte endringene i liten grad vil ha konsekvenser for undervisningen. Felles konsekvens for begge forslagene over er at man vil få sprengfulle klasser, med elevtall opp mot maksgrensen på 28 elever per klasse, og dermed en langt lavere lærertetthet enn det som er tilfellet ved de mindre skolene i kommunen. Dette vil medføre at pedagogen får mindre tid til den enkelte elev, og kvaliteten på undervisningen vil dermed svekkes. Frakkagjerd barneskole har i dag to paralleller på hvert trinn og i småskolen et elevtall på om lag 20 elever i hver klasse. Dette er med støtte i forskningen ideelle klassestørrelser, både med tanke på læringsutbyttet og det sosiale samspillet.
Tysvær kommune er vertskommune for «Haugalandsløftet», et interkommunalt prosjekt i tidsrommet 2012-2017, som har som mål å redusere antall oppmeldinger av barn til PPT. Haugalandsløftet skal bidra til at barn og unge skal få utnyttet sine ressurser og bli godt inkludert i det ordinære opplegget i barnehage og skole. Anerkjente forskere fra Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Hedmark er involvert. Etter det vi erfarer satses det betydelige ressurser på kompetanseheving på helsestasjonene, innen PPT og blant pedagogene i skole og barnehage. I denne sammenhengen er det paradoksalt å gå inn for å gjennomføre tiltak som vil skape fulle klasser ved de to største barneskolene i kommunen. Det vil være ekstra vanskelig for pedagogen å ha tilstrekkelige ressurser til å integrere elever med ekstra utfordringer i en stor klasse, i verste fall slår man bena under hele intensjonen med Haugalandsløftet.
Vårt forslag til kortsiktig løsning:
Vi opplever at barna våre har funnet seg godt til rette på Frakkagjerd skole, og ønsker at de skal få fortsette skolegangen sin der. Vi mener at kapasitetsproblemene på Frakkagjerd barneskole og kommunens behov for innsparinger i grunnskolen er to adskilte problemstillinger.
De kortsiktige økonomiske innsparingene bør gjøres ved rammekutt som involverer alle skolene i Tysvær kommune. Vi ønsker en løsning som beholder dagens kretsgrenser i Ytre sone, og at kapasitetsproblemene ved Frakkagjerd barneskole midlertidig løses lokalt på Frakkagjerd, i påvente av en helhetlig plan for skolestrukturen i Tysvær kommune.
Kapasitetsmangelen ved Frakkagjerd barneskole kan løses på ulike måter:
• bruke allerede eksisterende lokaler i Tysvær Arena (som kan frigjøres ved flytting av Tysvær læringsarena til Frakkagjerd Ungdomsskole)
• leie Stegaberghuset, tilsvarende avtale som Grinde skole har hatt i Skjold sitt klubbhus
• utvide den allerede eksisterende brakkeløsningen
• bruke biblioteket på Frakkagjerd barneskole som klasserom
Oppsummering
Vi mener at budsjettkuttene ikke bør ramme Ytre Sone alene. Her har man kommunens to største og mest driftseffektive barneskoler, med ideelle klassestørrelser og solide fagmiljøer. Vi anser forslaget med trinndeling som lite realistisk fordi det vil ramme svært mange barn og skape store praktiske utfordringer uten de helt sikre gevinstene.
Vi frykter endring av kretsgrenser. Dette vil være svært uheldig fordi både Førre og Frakkagjerd barneskoler vil få sprengfulle klasser og dermed lav lærertetthet. Vi finner det paradoksalt at kommunen satser store ressurser på videreutdanning for pedagogene gjennom blant annet Haugalandsløftet, og samtidig skal gjøre pedagogens hverdag vanskeligere ved å fylle klassene maksimalt opp i Ytre sone.
Dersom det er politisk vilje til å beholde den desentraliserte skolestrukturen i Tysvær kommune, bør ikke dette ramme de mest driftseffektive skolene i kommunen. Vi etterlyser en helhetlig utredning av grunnskolestrukturen som omfatter hele Tysvær kommune. I Agenda Kaupangs rapport gjøres skolepolitikken om til et økonomisk anliggende. Dette er etter vår mening svært uheldig.
Tysvær kommune er en god kommune å leve i. Vi håper at vi i samarbeid med våre folkevalgte vil kommefram til en gjennomtenkt og bærekraftig løsning slik at alle våre barn får en forutsigbar og god skolehverdag. Vi ønsker velkommen en skolestrukturdebatt som er preget av en sunn balanse mellom pedagogiske og økonomiske hensyn, og som er fri for politisk hestehandel og fri for rivalisering mellom bygdene.
Nappatjørn Velforening
v/ Elisabeth Espeset Hamnøy og Kristin Marie Leithaug Rødeseike