Stegaberg åpna med mål og flott spill. Så fikk de en billig straffe i mot og det gikk fullstendig i svart. Vedavåg vant 5-1.

Det ble en skikkelig nedtur for Dag Frode Tønnesen og Stegaberg i kveld. Arkivfoto: Alf-Einar Kvalavåg

Stortap i merkelig kamp

Stegaberg åpna med mål og flott spill. Så fikk de en billig straffe i mot og det gikk fullstendig i svart. Vedavåg vant 5-1.

av Alf-Einar Kvalavåg

Kampfakta

Terningkast 2

Stegaberg 1 (1)
Vedavåg 5 (2)
4. div. avd. 3
Frakkagjerd kunstgras
1-0 Flemming Skare (14)
1-1 Hein Olav Haringstad (str. 41)
1-2 Aleksa Repanovic (45)
1-3 Henrik Alsaker (72)
1-4 Preben Fauskanger (85)
1-5 Pascal Safari (90)
Dommer: Sverre Flatebø, Vard
Tilskuere: 40

Vedavåg hadde vunnet en kamp før kveldens kamp mot Stegaberg, mot Stegaberg faktisk. Etter 40 minutter så det ut som om de skulle gå på et nytt serietap. Så gikk teppet ned for hjemmelaget.
– Det var en straffe av den billigste sorten, og i stedet for at vi sikret inn 1-0 til pause utliknet de, for så å ta ledelsen på overtid. Vi spilte god fotball. Ballen gikk fra mann til mann og det var spillemessig kanskje årsbeste. I 2. omgang skulle vi trø til igjen, men det gikk skikkelig galt, sier spillende trener Dag Frode Tønnesen.
– Men 1-5, da. Hvordan er det mulig?
– Jeg gjorde et taktisk bytte etter cirka 60 minutter, jeg flyttet meg selv fram som makker til Petter Lønning. Det viste seg å være en avgjørende tabbe. Duellspillerne våre i forsvar måtte plutselig ut på mange løpeturer, og de kontret oss i senk. Vi jaktet seier, men ble knallhardt straffet. Jeg er ikke redd for å ta min del av skylda for det, men vi klarte heller ikke å kollektivt å løfte oss. Så her må alle ta sin del av kollapsen, sier en fryktelig skuffet Tønnesen.

Trist
Å gå fra årsbeste til årsverste i løpet av 40 minutter svir.
– Det er nok mange forklaringer på dette, men totalt sett er det bare trist. Vi gidder ikke å skylde på dommeren som ga dem en straffe, men tar heller skylden selv. Slik er fotball, og kveld var det en trist kveld det vil ta tid å fordøye, avslutter Dag Frode Tønnesen.