Dersom resultatet blir en stor felles ungdomsskole vil dette direkte legge sterke føringer og premisser for barneskolestrukturen for hele Tysvær samfunnet. Det vil få konsekvenser for barnehagestrukturen og oppvekstområdene når/dersom skoler og barnehager legges ned i et bygdemiljø.
Videre vil ny skolestruktur påvirke boligpolitikken som igjen vil påvirke befolkningssammensetningen i kommunen. Vi kan få færre «levende bygder» men flere «bygder med levende folk»
«levende bygder» er bygdesamfunn der kriterier/tilbud for et godt oppvekstområde med aktiviteter for alle er til stede, og der det bor barn/barneforeldre/godt voksne og eldre.
«bygder med levende folk» er et bygdesamfunn hvor folk bor men må reise en annen plass for å finne tradisjonelle aktivitetstilbud. Sistnevnte kategori er normalt lite attraktiv for barnefamilier.
«Alt henger sammen med alt» har en kjent politiker sagt.
Hvorfor forsøker «Kommuneregjeringen AP og H» å isolere debatten til å bare snakke om fordeler og ulemper med en ny felles ungdomsskole uten å utrede/beskrive hvordan en felles U-skole vil kunne få konsekvenser for resterende skolestruktur og Tysvær samfunnet.
Det blir alltid uttalt fra K-regjeringen «la oss nå i første omgang beslutte om vi vil ha en felles U-skole så får vi komme tilbake til de andre tingene senere».
Det er dette som er «lureriet», har en først besluttet en felles U-skole har en samtidig lagt føringene for resterende skolestruktur og hvordan bygdesamfunnet i Tysvær skal utvikles.
Hvorfor blir ikke denne viktige saken konsekvensutredet når langt mindre viktige saker blir gjenstand for store konsekvensutredninger. Som tidligere politiker har jeg erfart at det kreves konsekvensutredning for saker som i praksis bare påvirker få enkelt mennesker, eller nærmiljøet.
I denne saken som får konsekvenser for hele Tysværsamfunnet velger en å utelate dette kravet.
Min oppmoding til K-regjeringen er at de gjennomfører en konsekvensutredning hvor det belyses hvilke konsekvenser en felles U-skole kan føre til for hele Tysværsamfunnet.
Personlig er jeg usikker på hva som er beste løsningen for skolestrukturen i Tysvær.
Jeg er nok av den oppfatning at separate barneskoler og ungdomskoler er å foretrekke med tanke på naturlig utvikling fra barn til ungdom og mot voksenlivet.
Å unngå kombinertskole (barn/ungdom) kan være en utfordring å få til i hele kommunen med tanke på økonomi og størrelse. Ulempene med en kombinertskole må veies opp imot ulempene med å forandre bygdemiljøene for de områder dette får konsekvenser for dersom en velger felles U-skole for kommunen.
Fordel/ulemper med en større U-skole er der delte meninger om, og det er vanskelig å si noe eksakt om hva som er rett og galt. Dette strides de lærde om allerede.
Som foreldre med erfaring fra barn som har gått på både Frakkagjerd og Tysværvåg er det ikke den store forskjellen med tanke på størrelse og læreutbytte samt miljø/mobbing.
Beliggenhet for en eventuell ny felles U-skole vil etter min vurdering være på Frakkagjerd/Førre hvor andre tilstøtende fasiliteter allerede er på plass, og hvor storparten av befolkningen allerede bor.
Skoleskyss fra andre deler av kommunen blir ikke vesentlig lengre, og en unngår utfordringen med skyss etc fra Frakkagjerd/Førre for en ny stor elevgruppe som i dag ikke trenger skyss.
Å bygge en ny felles U-skole i Aksdal har få vektige begrunnelser utenom fordelen med å støtte opp om Aksdal som kommunesenter, og som vil føre til økt investeringsbehov og dermed økte driftskostnader.
Arvid Stokkenes
«en ekte bygdepolitiker som er noe mer «høyrevridd» enn «venstrevridd»