De norske forbrukere kan ikke få nok, og handelen og produsentene har nå derfor gått sammen for å få flest mulig av eplene ut på markedet som spiseepler.
Epler er den nest mest populære frukten i Norge, etter banan. Hver og en av oss spiser litt over 8 kg epler i året. Totalt ble det omsatt 55 128 tonn epler i 2016 og 14 % av disse var norske. (Totaloversikten OFG, 2016)
Alle vil bidra til minst mulig matsvinn
Vi har blitt sørgelig klar over at det kastes mye mat i Norge, og alle er enige om at vi ikke kan fortsette med det. Å spise frukt og grønnsaker som ikke helt er etter EU-standard er blitt trendy, og i inneværende år vil dagligvarekjedene og epleprodusentene i samarbeid derfor lempe litt på kravene for hva som skal til for å bli et 1. klasses eple. Årsaken er at en del av de norske eplene fikk en tøff start med en frostnatt når trærne stod i blomst. Dette sammen med en våt og kjølig periode videre utover våren har merket en del av eplene, slik at de har fått noen skjønnhetsflekker. Det kalles kork, fordi det likner litt på korkmønster i deler av skallet. Eplet smaker like godt og er like holdbart som et prima eple, og vil derfor få lov til å finne veien ut i butikken som spiseeple.
– Kjedene har med dette gitt produsentene en tillitt som vi må forvalte med omhu, sier Knut Amund Surlien, som selv er epleprodusent i Svelvik. Denne næringen driver nå med under 1 % svinn fordi vi sorterer ut en del frukt som går til press og altså kommer ut i andre enden som eplemost, juice, cider eller syltetøy.
Kjedene har med dette gitt produsentene en tillitt som vi må forvalte med omhu
Epler som sorteres ut til press, enten ved høsting eller på pakkeriet, blir utmerket juice. Faktisk får vi ca. 1 liter juice ut av 1,3 kg epler. Dersom kundene nå velger bort eplene, som ikke er helt ensfarget og glatte i skallet, har vi gjort oss selv en bjørnetjeneste. Vi ønsker ikke å skape matsvinn i butikk eller hjemme på kjøkkenet, og må derfor jobbe godt for å finne en grense for hva som er fornuftig å sende ut og hva som bør gå til press, presiser Knut Amund Surlien, som også er sentral kulturansvarlig for norsk kjernefrukt i Gartnerhallen.
Moderne og økonomisk produksjon
Det er et sug i markedet etter norsk frukt og bær, og flinke, norske bønder jobber nå med å øke produksjonen av norske epler. En av disse er Pål Audun Høyen. Han dyrker epler i et av de distriktene som et godt egnet for epledyrking i Norge, nemlig i morenejorden i Svelvik ved Drammensfjorden, der også temperaturen er noe høyere enn i området omkring. Han har satset sammen med de to naboene sine og de har etablert Fruktgården AS, for å ha flere ben å stå på. Blant annet sørger bærproduksjonen for mer inntekter i oppstartsårene enn epler kan, og ressursene kan utnyttes gjennom hele året fordi de ulike produktene modnes til ulik tid gjennom året.
Det er rom for en kraftig økning i norsk epleproduksjon, men for å kunne satse kreves litt tilrettelegging. Det er en stor investering å starte med epler. Tidligere ble stiklingene plantet og man kunne ikke forvente avling før etter 4 – 5 år. Nå er det lempet på reglene så trær, som kan gi frukt allerede i år 2, kan plantes. Det er denne muligheten de ferske fruktdyrkerende nå benytter seg av. Det er uansett et tungt økonomisk løft å plante en eplehage. På et nytt felt på ca. 80 mål plantet Pål Audun Høyen ut 18 000 epletrær og 2 000 pollineringstrær i 2016. De står sirlig på rekke og rad, med 1 meters mellomrom og 3,5 meter mellom rekkene. Dette er det mest optimale akkurat her – for en rasjonell og optimal drift. Da blir det lys, luft og sol nok til alle eplene. Det er også derfor trærne ikke skal bli mer enn 3,5 m høye. Det er mye håndarbeid og mye jobb, men fantastisk morsomt å se de gode resultatene – deilige røde Summerred epler, klare for markedet allerede i år.
Hvert tre koster ca. 100 kr. i innkjøp – i tillegg kommer «stativet» av staur og ståltråd som holder epletrærne oppe. Så får trærne optimalt stell for å vokse og bære akkurat så mye frukt at eplene blir helt perfekte. Og når alt gjøres riktig, har trærne en beregnet levetid på ca. 20 år.
Nye og moderne dyrkingsmetoder er viktig for økonomien, men kvalitet og smak vil alltid være det viktigste. For ser ikke frukten innbydende ut, er det fare for at den blir liggende i butikken, og det vil vi ikke, sier Pål Audun Høyen.
Bli med å feire Den Norske Epledagen
Den norske eplesesongen varer fra begynnelsen av august og ut november. I denne perioden er det norske epler å få tak i, og i slutten av september er det oftest norske epler til alle i hele landet. Vi markerer derfor Den Norske Epledagen – for å hedre denne nydelige frukten – siste tirsdag i september. I år faller dagen på tirsdag 26. september, og alle oppfordres med dette til å spise minst et eple, og lage en rett der epler inngår.
Eplet er en fantastisk frukt. Et nydelig mellommåltid, proppfullt av fiber og andre viktige næringsstoffer. Godt i kaker, i salater, i gryter og i smoothie. En fin balanse mellom sødme og syre gjør eplet så anvendelig. Her er det bare fantasien som setter grenser.
Opplysningskontoret for frukt og grønt