I rolla som Roy Orbison treff me operasongar Ole Morten Velde, her saman med Elsa Aanensen i Tysværtunet.
Foto: Mona Terjesen
Ådne Brathammer har festa det nye oppropet med kjetting i bokhandelen. No håper han og dei andre engasjerte naboane i Hervik at så mange som mogleg vil signere, slik at det blir ei folkeavstemming.

Gler seg til å ta Orbison til «Tunet»

Dei fleste kjenner nok til han. Mannen med den unike og mektige stemma, og dei svarte solbrillene. Roy Orbison herja hitlistene på 60-talet, og no blir han hylla i Tysværtunet.

I slutten av november skal førestillinga «Handle with Care – Roy Orbison Revisited» settast opp i storsalen i «Tunet».

Stor suksess
Teaterkonserten som er eit lokalt initiativ, blei spelt for første gong i Festiviteten i Haugesund i mai, for full sal. Tilbakemeldingane var overstraumande og no tar dei suksessen til Tysvær.
I rolla som Roy Orbison treff me operasongar Ole Morten Velde, og han har med seg band og MUNOR-ensemblet på scena. Samtalane som kjem mellom låtane er det musikkjournalist Egil Houeland som leiar.
– Me tar både for oss den fantastiske musikkarriera hans og privatlivet til Orbison – som var prega av fleire tragiske tap, fortel Velde, då me treff han og Elsa Aanensen i Tysværtunet for ein prat.
Dei to har skrive manuset saman, og Elsa er også regissør og produsent. Festiviteten og MUNOR er også med på produksjonen.

Orbison-erfaring
Velde og bandet hans har tidlegare spelt Orbison sin musikk på Ole Morten sin låve under konserten kalla «I låve Roy».
– Me hadde godt besøk, og fekk gode tilbakemeldingar, så me var eigentleg trygge på at me kunne gjere dette større, seier Velde, som er glad dei fekk med seg Elsa på laget.
Musikarane som er med er Torleiv Fossum, Vegard Fossum, Johannes Støle, Torfinn Thorsen og stryketrio, samt ein oboist frå MUNOR.

Likar utfordringa
Roy Orbison blei født i Texas USA i 1936 og døydde i 1988. Han var kjent under namnet «The Big O», og hadde størst suksess mellom 1960 og 1964, då 22 av songane hans gjekk inn på topp 40 i Billboard, inkludert «Only the Lonely», «Crying» og «Oh, Pretty Woman».
Orbison heldt det gåande til han døydde i 1988, men forsvann litt på 70-talet ettersom psykedelisk rock hadde tatt over.
Den unike stemma hans låg mellom baryton og tenor, og musikkforskarar meiner han hadde ei rekkevidde på tre eller fire oktavar. Mange kalla stemma hans operaaktig og gav han tilnamnet «the Caruso of Rock». Med andre ord er musikken til Orbison meir i Velde si gate enn ein skulle tru?
– Han song ikkje opera, men han hadde ei stor og spesiell stemme, og det er ikkje enkelt å synge songane hans. Men det var også noko av det som freista meg til å gjere dette. Det skal vere utfordrande, og det blir alltid best når det er så vanskeleg at ein er på bristepunktet til å sprekke, seier Ole Morten.
Store artistar som Elvis Presley, Tom Petty og Bob Dylan har sagt at stemma til Roy Orbison var den flottaste og mest særeigne dei hadde høyrt.

Store kontrastar
Det er ikkje berre stemma til Orbison som er utfordrande å tolke, også framtredenen hans.
– Han var kjent for å stå aleine, heilt i ro på scena med mørke klede og solbriller, og det er vanskelegare å dramatisere enn ein skulle tru, seier Velde.
– Orbison hadde noko mystisk og tilbakeholdande ved seg, og eg meiner at Ole Morten tolkar dette veldig bra, legg Lisa Aanensen til.
Under «Handle with Care – Roy Orbison Revisited» får ein altså ikkje berre innblikk i musikkarriera hans, men også privatlivet som var prega av fleire tragediar. Mellom anna dødsfallet til kona som døydde i ei bilulykke, og dei to eldste sønene som mista livet i ein brann.
– Desse store tragediane står i sterk kontrast til artisttilværa hans. Me går inn i ulike situasjonar frå livet til Orbison og speler ut desse. Gjennom korte dialogscener gir me små innblikk i livsreisa hans, men utan å presentere ei kronologisk historiefortelling. Musikken er fortsatt bærebjelken i førestillinga, og vil underbygge dramaturgien i historiefortellinga om Orbisons liv, fortel Aanensen.

Noko for alle
Når ein høyrer om Roy Orbison, og lyttar til musikken hans, tenker ein gjerne at dette er materiale forbeholdt den godt vaksne garde. Men også dei yngre har fatta interesse, fortel Elsa og Ole Morten.
– Også yngre har møtt opp, og mange seier at dei har lært mykje og blitt nysgjerrige på Orbison. Det håper me også skjer i Tysvær, nikkar dei.
Verken Aanensen eller Velde hadde eit sterkt forhold til Orbison frå før. Begge hadde rett nok høyrt ein del av musikken hans, men no har også dei fått augo skikkeleg opp for den talentfulle musikaren.
– Det som slo meg var kor mange kjente låtar han hadde laga. Mange som blei covra av andre gjennom åra, som me kanskje ikkje forbann med Orbison, seier Velde.
– Eg har også blitt langt meir kjent med Orbison både som musikar og som person. Han levde eit komplekst liv som er verdt å minnast, avsluttar Elsa Aanensen.