Det er budsjettider i kommune-Norge og det er mange gode krefter som ønsker oppmerksomhet og bevilgninger omkring sine saker. En av de største utfordringene er at for noen av dem vil resultatet av budsjettforhandlingene vise seg først om 15-20 år.
Tysvær kommune har de siste årene hatt to fulle jordmorstillinger, noe som er helt i tråd med hva som anbefales i forhold til kommunens demografi, antall gravide kvinner og det helsetilbudet kvinnene og deres familie skal ha. Utgangspunktet da er mellom fem og seks konsultasjoner i svangerskapet, etterkontroller og samtaler og hjemmebesøk samtidig som jordmødrene må avsette tid til møter og samarbeid med andre aktører i kommunen.
Gravide skal få et tilbud om å oppsøke jordmor den dagen hun finner ut at hun er gravid. Hos jordmor vil hun få råd om ernæring og trening under svangerskap, snakke om bruk av alkohol og tobakk, samtidig som jordmor vil kunne fange opp hvorvidt det er kroniske sykdommer, rusproblemer eller andre forhold som må følges opp. Hos jordmor vil den gravide og hennes familie få tett oppfølging og tas vare på gjennom hele svangerskapet, frem til fødsel og også ved hjemkomst. Undersøkelser viser også at kvinner som får snakke med jordmor, er mindre redd for selve fødselen og dette resulterer for eksempel i færre keisersnitt.
Jordmorstillingene i Tysvær har i forholdsvis stor grad vært finansiert med statlige prosjektmidler. Disse midlene må søkes periode for periode, og nå har kommunen kommet i en situasjon der inneværende periode utløper og overføringene stanser. Det er søkt om ytterligere midler, men et eventuelt tilsagn på disse vil foreligge tidligst i april. Om kommunepolitikerne forskutterer lønn til april vil dagens tilbud kunne opprettholdes. Dessverre ser det ut som politikerne ikke ønsker å bidra med en slik forskuttering, noe som vil medføre at kommunen blir sittende igjen med jordmor i 60% stilling – noe som er langt under anbefalt norm.
Det er ikke akseptabelt at kvinnene i Tysvær skal forholde seg til en slik uforutsigbarhet i jordmortilbudet politikernes vente-og-se holdning innebærer. Det er urealistisk å tro at kommunen kan opprettholde samme og anbefalt nivå på tilbudet til kvinnene med mindre enn halvparten av dagens ressurser.
Hvorfor er det slik at det å forebygge er vanskeligere å gå inn enn «behandlende» tiltak? Er det fordi at man først se resultatene om 15 – 20 år, kanskje lenge etter at politikerne har sluttet som politiker?
Skal fødselstallene opprettholdes og Tysvær kommune sørge for at de er og blir en levende kommune også inn i fremtiden, må stillingene man nå har hatt opprettholdes. Da ikke bare som midlertidige stillinger, men som faste fulle stillinger!
Nina Horpestad,
Fylkesleder
Norsk Sykepleierforbund
Rogaland