Det som skulle bli en nedtrapping av arbeidsmengde ble en opptrapping. Tysvær kommune ville ikke komme imøte, og viser med dette en manglende evne til å ta innover seg fastlegeordningens faktiske sider. Å sikre stabilitet og solide fastleger er grunnleggende viktig for befolkningen i kommunen.
Både Sveio, Karmøy, Bokn og Bømlo kommune har flere fastlønnede leger. De utlyser stillinger med fast lønn. De har skjønt det. Fastlegene har et enormt ansvar hvor arbeidsmengden bare har økt. Det har blitt et problem å rekruttere fastleger fordi jobben deres rett og slett er for krevende og kostbar. Alle legene vet det, politikerne vet det, og det er nå på tide at helsesjefen i Tysvær også forstår det.
Tidsskriftet for den norske legeforening skriver i februar 2018 at nøkkelen til økt rekruttering er fastlønnsavtaler. Dagens Medisin skriver i august 2018 at Bergen kommune fikk 24 søkere til èn fastlønnet ALIS-stilling, men ingen kvalifiserte søkere 13 fastlegehjemler. I Bergen! Og har du hørt om det såkalte Trønderopprøret?
Helsesjefen Jorid Vea Isdahl beskriver i artikkelen den 7. mars 2019 fastlønn som en «god kortsiktig løsning» og det er skremmende. Dette da det nemlig er det absolutt motsatte – fastlønn er den langsiktige løsningen. Andre kommuner og fagfeller er enige om det, men Isdahls uttalelser vitner om manglende kunnskap om situasjonen. Hun gjemmer seg bak det faktum at Tysvær kommune har hatt søkere til sine stillinger. Det stemmer, men søkerlistene er åpne for innsyn og jeg kan love deg at det ikke tar lang tid å lese dem.
Svarene til helsesjefen vitner ikke bare om manglende ambisjoner om god og trygg helse i Tysvær med en stabil legeordning, men om manglende kunnskap om samfunnet, og vilje til å forholde seg til faktum. Reaksjonene på fratredelsen til Egenberg bevitner dette. Pasientene er opprørte skrives det på lederplass. Kan vi kalle det et lite Tysværopprør?
Det er på tide at Jorid Vea Isdahl tar en kikk rundt seg. Det er helsen til innbyggerne i Tysvær det vil gå utover om hun ikke snart gjør det.