Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret. Det mener Norges Bondelag. Foto: Alf-Einar Kvalavåg
Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret. Det mener Norges Bondelag. Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Skuffet over tilbud fra Staten

Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret.

PRESSEMELDING fra Norges Bondelag

Tilbudet fra staten er et svar på jordbrukets krav, hvor hovedprioriteringene var et økonomisk løft for frukt, grønt og kornbøndene, og en styrking av små- og mellomstore gårdsbruk.
– Vi registrerer at staten ikke følger oss på de fleste av strukturgrepene vi har tatt. Dette er grep vi mener er nødvendig for å bruke jorda over hele landet. Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringa flytende i samme retning som tidligere, sier forhandlingsleder for jordbruket og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Tilbudet fra staten har ei ramme på 1 milliard kroner.
– Det kreves 890 millioner bare å kompensere for økte kostnader det neste året. Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier Bartnes.
Jordbruket la i sitt krav til rette for en inntektsøkning for bøndene på 31.000 kroner pr. årsverk. Dette ville redusert inntektsavstanden mellom næringa og andre grupper i samfunnet. I sitt tilbud legger også staten opp til en heving av inntektsnivået i næringa.
– Dette er en annerkjennelse av at inntektsnivået i landbruket må heves, men det legges inn altfor lite. Samtidig forutsetter dette en bedring av markedene som vi mener ikke er realistisk i 2020, sier Bartnes.

Bartnes viser til at KrFs inntog i regjeringa, med Olaug Bollestad som statsråd, har påvirket forventningene i næringa.
– Signalene fra statsråden fram til nå har gitt håp om at landbruk over hele landet skulle tillegges større vekt i praksis. Dette tilbudet opprettholder retningen mot større og færre gårdsbruk i Norge. Det er jeg skuffa over, avslutter Bartnes.
Jordbruket vil nå bruke den tiden som er nødvendig på å gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.