Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret.

Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret. Det mener Norges Bondelag. Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Skuffet over tilbud fra Staten

Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret.

av Alf-Einar Kvalavåg

PRESSEMELDING fra Norges Bondelag

Tilbudet fra staten er et svar på jordbrukets krav, hvor hovedprioriteringene var et økonomisk løft for frukt, grønt og kornbøndene, og en styrking av små- og mellomstore gårdsbruk.
– Vi registrerer at staten ikke følger oss på de fleste av strukturgrepene vi har tatt. Dette er grep vi mener er nødvendig for å bruke jorda over hele landet. Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringa flytende i samme retning som tidligere, sier forhandlingsleder for jordbruket og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Tilbudet fra staten har ei ramme på 1 milliard kroner.
– Det kreves 890 millioner bare å kompensere for økte kostnader det neste året. Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier Bartnes.
Jordbruket la i sitt krav til rette for en inntektsøkning for bøndene på 31.000 kroner pr. årsverk. Dette ville redusert inntektsavstanden mellom næringa og andre grupper i samfunnet. I sitt tilbud legger også staten opp til en heving av inntektsnivået i næringa.
– Dette er en annerkjennelse av at inntektsnivået i landbruket må heves, men det legges inn altfor lite. Samtidig forutsetter dette en bedring av markedene som vi mener ikke er realistisk i 2020, sier Bartnes.

Bartnes viser til at KrFs inntog i regjeringa, med Olaug Bollestad som statsråd, har påvirket forventningene i næringa.
– Signalene fra statsråden fram til nå har gitt håp om at landbruk over hele landet skulle tillegges større vekt i praksis. Dette tilbudet opprettholder retningen mot større og færre gårdsbruk i Norge. Det er jeg skuffa over, avslutter Bartnes.
Jordbruket vil nå bruke den tiden som er nødvendig på å gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.