Kristian Østensvik fra Tysværvåg fikk besøke stortingsrepresentant Marit Strand fra Senterpartiet 14.november. Han fikk i den anledning til å stille et valgfritt spørsmål til en statsråd, og valgte derfor å spørre landbruks- og matminister Olaug Bollestad angående selvforsyningen av mat.
Spørsmålet lyder:
– At importen øker, samtidig som man er fullt klar over at selvforsyningsgraden i Norge reduseres er bekymringsverdig. Hvilket tiltak ser statsråden for seg å iverksette om en naturkatastrofe, krig eller en annen form for hendelse oppstår og vi av disse årsaker blir nødt til å ta i utgangspunkt i en for lav selvforsyningsgrad, der import ikke vil være mulig?
Begrunnelse:
– Samtidig som matjord blir tatt ut av drift i rekordfart, synker andelen dyrka mark per innbygger, og er historisk lav. Det siste drøye tiåret er arealet av åpen åker redusert med om lag 250 000 daa bare på Østlandet. Dette inkluderer også matjord som omdisponeres til bolig- og næringsformål. På samme tid blir det kutta produksjonen av 100 millioner liter melk. Dette tilsvarer produksjonen fra flere hunder gårder i landet. Samtidig øker importen av meieriprodukter fra 2017 til 2018 med 2500 tonn.
Regjeringen skriver på sine nettsider at ut ifra et beredskapshensyn bør et samfunn produserer så mye som mulig av maten innbyggerne i landet trenger selv. Viser til rapporten fra 2015 utarbeidet av NILF “Risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matkorn forsyning, sier Østensvik.
– Spørsmålet stilte jeg fordi jeg engasjere meg i fremtiden til norske bønder og matsikkerheten til Norge i en eventuell krisesituasjon som kan oppstå”, sier Kristian, som sitter i fylkesstyret til Rogaland Senterungdom. “Svaret jeg fikk er jeg ikke fornøyd med da vi ønsker oss høyere ambisjoner enn dette og er usikker på hvor ambisiøst statsråden er for å sikre norsk matproduksjon,” mener han.
Videre sier han at: “Statsråden nevner at vi har overproduksjon innen husdyrhold, men samtidig er vi nødt til å importere meieriprodukter i den grad vi gjør. Senterpartiet jobber aktiv for at selvforsyningsgraden til Norge skal økes i en usikker verden, og jeg mener derfor at import er feil vei å gå, sier Kristian Østensvik.
Her er svaret:
Det har lenge vært et mål for jordbrukspolitikken at norsk jordbruk skal produsere for å dekke
innenlandsk etterspørsel etter det vi har naturgitt grunnlag for å produsere i Norge, innenfor
de handelsbetingelsene vi har. På flere områder innen husdyrholdet har vi nå overproduksjon.
Derfor er prioriteringen nå å øke produksjonen på områder med markedsmuligheter,
som korn, poteter, frukt og grønt. Selvforsyningsgraden er relativt stabil over tid,
men varierer en del fra år til år med avlingene. Det ekstraordinære tørkeåret 2018 ga
selvsagt lav selvforsyningsgrad og økt import, men det er ikke noe uttrykk for jordbrukets
produksjonsevne og normalt importbehov. Det må også kunne karakteriseres som en
naturkatastrofe, men ved hjelp av midlertidig økt import, ble befolkningens behov dekket. Det
gir økt robusthet i forhold til de fleste kriser å ha flere bein å stå på.
Det er krevende å øke selvforsyningsgraden vesentlig, fordi vi driver jordbruk langt mot nord,
og arealer egnet til å produsere vegetabiler for menneskekonsum er begrenset. Derfor vil vi
alltid være avhengig av noe import. Og derfor består matsikkerhetsarbeidet i å ivareta
produksjonsgrunnlaget, stor norsk produksjon og mest mulig stabile handelsforbindelser. Jeg
vil minne om at i tillegg til å importere mat, importerer jordbruket også for og en rekke andre
driftsmidler. Norge har også eksport av en del viktige produkter, og arbeid for robuste
handelssystemer er en viktig del av matsikkerhetsarbeidet.
Den løpende selvforsyningsgraden er ikke noe uttrykk for forsyningsevnen i en krisesituasjon.
Avhengig av krisens art, kan selvforsyningen økes og forsyningen sikres gjennom
omlegging av produksjon og kosthold, men handel med omverdenen vil også være viktig
under kriser. Avsperring over noe tid blir ikke sett på som en del av trusselbildet. Men en høy
selvforsyningsgrad er en viktig del av matsikkerheten. I tillegg til å arbeide for økt produksjon
av vegetabiler, arbeides det også godt med økt produksjon av grovfor med bedre kvalitet og
norskproduserte proteinkilder. Slikt arbeid må pågå kontinuerlig.
Samtidig er det viktig at norsk jordbruk opprettholder en god produktivitetsutvikling og
konkurransekraft mot import. Tapte markedsandeler på grunn av for svak konkurransekraft
vil redusere selvforsyningsgraden. I tillegg er det viktig med produktutvikling og at
forbrukerne prioriterer norskproduserte matvarer i størst mulig grad.
I spørsmålet er det blant annet lagt som premiss at «matjord blir tatt ut av drift i rekordfart».
Det er ikke riktig. Omdisponeringen er nå den laveste i dette århundret og nydyrkingen er
langt større enn nedbyggingen.
Jeg vil fortsette arbeidet med å øke produksjonen på norske ressurser, som sammen med
mulighetene for import, er avgjørende elementer i landets forsyningssikkerhet.
Med hilsen Olaug Bollestad, landbruks- og matminister