Ann-Kristin B. Dahle – Folkehelsekoordinator – medlem i folkehelsegruppa
Å bli regnet med, sett, hørt og få lov å delta i utviklingen av sitt eget liv og sitt nærmiljø er noe de fleste ønsker. Derfor er det såkalte styrkebaserte folkehelsearbeidet noe vi skal forsøke å fremme i enda større grad fremover.
Helse skapes på mange måter
Helse og uhelse har mange årsaker og gjerne er det komplekse sammenhenger. Om vi opplever god eller dårlig helse kan handle om gener og miljø, om flaks og uflaks, tobakk og gulerøtter, stillesitting, drikkevannskvalitet og så videre. Noe som også påvirker vår trivsel og livskvalitet er på hvilken måte vi deltar i vårt eget og andres liv. Folkehelseloven har medvirkning fra befolkningen som ett av de grunnleggende prinsippene. Helsefremmende arbeid vektlegger medvirkning fra individ og lokalsamfunn i beslutningsprosesser som angår deres helse. Det sies at når en person, gruppe eller et lokalsamfunn trekkes med og blir hørt, kan selvforsterkende sosiale prosesser oppstå. Disse er med på å skape økt selvfølelse, identitet og tilhørighet, som igjen har betydning for menneskers helse og livskvalitet.
En del av løsningen
Kommune kommer fra det latinske ordet «communis» som betyr «felles». Tysvær kommune det er oss alle- vi er endel av det store fellesskapet. Den enkelte betyr en forskjell, det er bruk for alle og vi skal regne med alle. Vi er selv aktive medskapere for vår egen trivsel og livskvalitet, og for hverandres! Det å forstå at vi alle er en del av løsningen på våre felles utfordringer er viktig. I de siste månedene der de fleste av oss har opplevd en pandemi for første gang, ser vi mange eksempler på akkurat dette. En verden- en helse, til og med. Hva den enkelte av oss foretar oss, påvirker andre. Det samme gjelder også utover virussituasjoner. Bare tenk på effekten av at Ola og Kari engasjerer seg for bygda ved å samle nærmiljøet til faste sosiale fellesskap. Og at Per rydder turstien og skilter slik at flere enklere og med mer glede kommer seg på nærturen. Og at Jenny passer barna til alenemoren faste dager i uken slik at hun får deltatt på den verdifulle korøvelsen og klubben hun går i, og Jenny får opplevelsen av å bety noe for andre. Og at Rune stiller opp som håndballtrener flere dager i uken for at guttene i bygda skal få oppleve mestring, glede og felleskap. Dette er bare noen få eksempler på tusenvis av små og store engasjement som innbyggere og andre i Tysvær gjør hver eneste dag til glede for seg selv og andre.
I de siste månedene der de fleste av oss har opplevd en pandemi for første gang
Samskaping
De fleste har etterhvert hørt begrepet samskaping, og det vil fremover bli et enda større fokus på denne tenkningen og arbeidet fra kommuneorganisasjonen sin side. Samskaping handler om å skape noe sammen, og innebærer at vi i felleskap, i ulike konstellasjoner, bidrar til å gjøre Tysvær til et godt sted å leve. Medvirkning og innbyggerinvolvering betyr at ledere og beslutningstagere gir fra seg mer beslutningsmakt og inntar en mer støttende rolle. Videre må innbyggere, brukere o.a. gis (og ville ta) posisjonen som aktive deltagere. Dette er noe som Tysvær kommune ønsker å bli enda bedre på, og har sågar valgt å utvikle en egen strategi for innovasjon og samskaping i tiden som kommer. Samskaping kan for eksempel skje mellom det offentlige, det private og sivilsamfunnet, med enkeltindivid og frivillige organisasjoner. Noe av det viktigste med den nye kommunerollen som «samskaperkommune» er å bidra til å skape et mer innbyggerledet (og andre aktører) engasjement der alle tilgjengelige ressurser får komme til syne, og en mer bærekraftig samfunnsutvikling er i fokus. Det er en sterk erkjennelse av at vi ikke lenger kan fortsette å gjøre ting på samme måte som tidligere, og at våre komplekse samfunnsutfordringer, være seg klima og miljø, demografi, utenforskap eller annet- det løses best sammen.
Du er du og du duger
Et viktig mål med folkehelsearbeidet er å sette det enkelte mennesket i stand til å mestre de forholdene som har betydning for å kunne skape seg et godt liv. Jeg har i tidligere spalter beskrevet teorien om salutogenese, som kort forklart handler om det som gir helse og trivsel. Innen denne tenkningen er det et viktig poeng å identifisere og ta i bruk styrker og ressurser hos enkeltpersoner, organisasjoner og lokalsamfunn for å fremme helse og motstandsdyktighet. Disse ressursene kan ha form som sosiale, økonomiske, miljømessige eller menneskelige ressurser. Dette finnes det et hav av i Tysvær, og jeg håper at vi kan bli enda bedre på å sette disse sammen til den enkeltes og fellesskapets beste.