På sine nettsider skriver kommunen at de ønsker å senke terskelen for at innbyggerne kan delta aktivt i lokalt utviklingsarbeid. Kommunens digitale medvirkningsportal skal gi mulighet til å påvirke beslutningsprosessene.
Innbyggerne er invitert til å delta i planleggingen av framtidas Tysvær, og mange har sagt seg villige til å bidra med synspunkter.
Viktige svar
Gjennom dette arbeidet skal kommunen legge grunnlaget for hvordan samfunnet vårt vil se ut om 5, 10 og 20 år. Hvordan vi ønsker å leve, hvilke boforhold vi vil ha, hvilken støtte kommunen skal gi og hvilke tiltak innbyggerne selv må ta ansvar for skal bygges inn i planene.
I mai fikk innbyggerpanelet en spørreundersøkelse som tok opp nettopp disse problemstillingene. 53 personer svarte, både på de konkrete avkryssingsmulighetene og i fritekstområdet.
Svarene som kom inn skal brukes i den videre prosessen, blant annet er oppsummeringen av spørreundersøkelsen om helse og mestring lagt ved saksdokumentene som de kommunale rådene og levekårsutvalget skal uttale seg om før formannskap og kommunestyre avgjør videre vei framover.
– Det er gledelig at vi har fått så god respons fra innbyggerne, sier plansjef John Fredrik Rognsvaag.
Bofellesskap
Sentralt i spørreundersøkelsen er hvilke boforhold framtidas eldre ønsker.
– For at vi skal kunne ta gjennomtenkte valg, er involvering fra innbyggerne viktig. Når vi vet hva de ønsker, kan vi ta våre egne antakelser ut av ligningen. Bofellesskap ser ut til å være ønskelig for mange, og da kan vi i større grad tilrettelegge for dette, sier plansjefen.
Antakelsen om at nordmenn ikke ønsker å bli «forstyrret» av andre er kanskje ikke lenger like gyldig som før. Koronasituasjonen kan ha påvirket måten vi tenker på, og det kan hende at vi er blitt mer oppmerksom på at vi faktisk trenger et fellesskap. Vi må ta innover oss at det ikke er like selvfølgelig at familien er tilgjengelig for oss.
– Det overrasker oss at så mange svarer at de ønsker et tettere bofellesskap. I større grad enn vi trodde utrykkes ønsker om å ha mulighet til samvær, og at det blir lagt til rette for fellesområder både ute og inne i framtidas bomiljø, sier folkehelsekoordinator Ann-Kristin Berge Dahle.
Helsekvartalet
Kommunen er i gang med forarbeider til et prosjekt de kaller helsekvartalet, som er utbygging av området vest for Tysværtunet kulturhus. Her ligger det i dag omsorgsboliger.
– Her foreslår Rådmannen å legge til rette for ulike helse- og omsorgstjenester som institusjonsplasser, omsorgsboliger med heldøgnstilbud, dagtilbud, kafe, møteplass for frivillighet – samt mye mer, forteller Berge Dahle.
– Prosjektet er foreløpig ikke vedtatt i kommunestyret. Forarbeidet vi gjør består i å få klarhet i hvordan vi skal bygge dette sammen med allerede eksisterende helsetiltak. Vi må ha klarhet i hva vi skal bygge og hvem vi skal bygge for. Ikke minst er det viktig med estimat over kostnadene, påpeker plansjefen.
Når det gjelder trekanttomta vest for Tysværtunet og der Hegren legesenter hadde tilhold, pågår det en detaljreguleringsfase som forhåpentligvis er ferdig til høsten. Her tenker man å bygge bofellesskap og ordinære omsorgsboliger uten heldøgnstilbud.
Eie eller leie?
Nasjonale trender og studier vise at det ikke lenger er slik at alle eldre vil fortsette å eie egen bolig. Noen ønsker å ta ut verdien av eneboligen i kontanter og heller leie bolig.
– Det er endringer på gang. Trenden er at flere seniorer vil leie i stedet for å eie. Ved å bruke kontantene som er oppspart i eneboligen, ønsker de kanskje å hjelpe barn eller barnebarn til en god start. Mange har fritidseiendommer, enten her i landet eller i utlandet, og kan tenke seg å bruke mer tid der, resonnerer Rognsvaag, som fortsetter:
– Som så mange andre distriktskommuner er vi så vidt startet arbeidet med utleieboliger som kommunen kan tilvise.
Mange utfordringer
Det er ikke å legge skjul på det er mange skjær i sjøen i planleggingsarbeidet. Tysvær kommune har ikke stor tilflytting, og vi får færre barn enn før. Fortsatt skal eneboliger avhendes når beboerne velger å flytte til en mindre leilighet. Derfor øker ikke behovet for boliger særlig selv om det blir flere som trenger en tilpasset bolig.
Og hva med beliggenhet? Størst byggeaktivitet er det i de ytre delene av kommunen. Her finner vi flest fleksible innbyggere, gjerne tilflyttere, som ikke har samme sterke tilknytning til bostedet som generasjoner foran gir. Er dette trenden som vil gjelde i framtida også? Betyr det at nybygging helst skal skje fra Grinde/Aksdal og vestover?
– Selvsagt er det mange spørsmål vi ikke har svar på ennå, og slik vil det alltid være når man planlegger med mange ukjente faktorer. Men ved å være lydhøre til de innspillene som kommer, gir vi oss selv mye bedre mulighetene for å se framover og planlegge i forhold til de behovene som våre innbyggere har, sier Rognsvaag.
Eget ansvar
Gjennom blant annet dialog med innbyggerne skal kommunen legge til rette for endringene som kommer, men det stilles også krav til at innbyggerne tar ansvar for egen framtid. Mange er klar over dette, men svarene i spørreundersøkelsen viser at det offentlige blir sett på som en viktig bidragsyter når alderdommen skal leves på en best mulig måte.
Mangfold?
– Det blir hevdet at det er i ferd med å utvikle seg et eldresamfunn i Aksdal. Er det det vi vil ha, og skal vi forsterke denne utviklingen ved at det kun er leiligheter det bygges her? Hva skal gjøres for å skape et mangfold av yngre og eldre beboere?
– Vi ser at det ikke bare er eldre som vil bo i leiligheter. Førreparken er et eksempel på nye små og større leiligheter som kjøpes både av førstegangsetablerere og seniorer. Dette er en miks vi ønsker også i Aksdal. Rådmannen peker på en mulig skoletomt i Aksdal som vil ha en betydning for en framtidsrettet løsning, sier plansjef John Fredrik Rognsvaag.
I endring
– Samfunnet er mer enn noen gang i endring, og flere ønsker å bo i bofellesskap. Vi må ta med oss disse signalene, sier folkehelsekoordinator Berge Dahle, som fortsetter:
– Vi, og innbyggerne, må klare å forstå den enorme veksten som antallet eldre vil innebære om få år. Med en eldre befolkning vil det bli mangel på ressurser, og vi må finne ut hvordan vi bruker eksisterende ressurser best mulig og hvordan vi kan mobilisere familie, frivillige og naboer.
Spennende framtid
En god dialog mellom kommunen og innbyggerne blir viktig i tida framover. For det er deg og meg det planlegges for, det må vi ikke miste av syne. Hvilke løsninger som velges og hvilke krav som stilles til kommende utbyggere vil påvirke livsvilkårene for oss. Det blir viktig for å henge med og delta i debatten.