Etter at kjøpet av Flåto på Steinsland var et faktum, ble Tone boende i den store boligen øverst i Fjellveien i Førre mens Geir tok med seg det han hadde av verktøy og installerte seg i huset på Bjoa.
I juli 2017 begynte renoveringen av det som trygt kunne kalles et oppussingsobjekt.
– Det ble mange timer med arbeid. Vi overtok et våningshus, en løe og en utedo der lite vedlikehold hadde vært gjort de siste 50 årene, sier Geir, som alltid med et lurt blink i øyet.
Høyt over bygda
Denne tidlige høstmorgenen ligger disen fortsatt over bøen mens vi manøvrerer bilen forsiktig gjennom hårnålssvinger oppover lia til Steinsland. Vi møter ikke andre levende vesen enn fredelig beitende sauer.
Endelig, nesten ved enden av veien, kan vi svinge inn gjennom en hvitmalt grind. Rødmalt løe, et uthus og et gårdshus ligger fredfullt plassert. Vi tar inn skog, grønne enger, og en traktor i horisonten. Her har de slått seg ned, ekteparet Tone Toft og Geir Søderlund.
Ikke planlagt
– Nei, vi hadde vel ikke tenkt å kjøpe et tun så langt ute på landet, svarer Geir på vårt spørsmål. -Det var mest ved en tilfeldighet at vi fikk tak i dette stedet.
Kanskje var ikke Tone helt klar over hva de hadde begitt seg inn på:
– Han sa at han hadde kjøpt maling for å sette i gang, jeg vet ikke om jeg helt klarte å se rekkevidden av den beslutningen. Hun skotter bort på ektemannen og smiler.
Geir er uføretrygdet, og han liker å ta ting i sitt eget tempo. Han er en tusenkunstner med verktøyet sitt, han står ikke fast verken når det gjelder snekkerarbeid eller mekanikeroppgaver. Det beviser en litt tilårskommen båt som er plassert på tunet, og som
er blitt sjødyktig etter at han har tatt den gjennom en grundig overhaling
Manglet takpanner
Våningshuset fra begynnelsen av 1900-tallet var det første han tok fatt på i 2017.
– Det var mest nødvendig å starte her. Det var rett ut sagt mye som måtte gjøres. Takpannene var tatt ned av den forrige eieren, men var ikke erstattet. Det sier seg selv at malingen var nedslitt, det meste måtte renoveres. Loftsetasjen var avdelt, men skulle vi kunne bruke den, måtte den også paneles, males og innredes. Jeg renoverte baderom og et ekstra toalett, som Tone kaller manne-do, ble satt inn. Dører og annet interiør som var brukbart, tok vi vare på og gjenbruker der det er mulig.
Løe med sjel
Neste prosjekt var løa, et arbeid som skulle ta godt og vel ett år. Takpannene på østsiden var blåst av for flere år siden, og bygningen hadde stått åpen for vær og vind. Løsningen ble å legge stålplater på hele taket.
Bygget var vindskeivt og forfallent, og de store dørene som førte inn til skut og til løerom måtte erstattes.
Mye av den grå, falmede kledningen som ble tatt ned fra ytterveggene er brukt til kledning innvendig.
Nå er det både oppholdsrom, spisestue og kjøkken i det gamle gårdsbygget. Bordtennisbord, tredemølle og andre spill er plassert rundt sofagrupper og lamper, alt er funnet på gården eller hentet fra bruktmarkeder rundt om i distriktet. Kjøkkeninnredning og barløsning, som også er på plass, er velbrukt, men fortsatt funksjonelt. Her er langbord med plass til mange gjester, og Tone har planer om at bordet skal forlenges og gi plass til enda flere.
I dag lyser den rødmalte løa mot oss, rett i ryggen og uten knekk i taket. Høystad og fjøs er blitt et rustikt oppholdssted, som gjerne kan brukes som romslig festlokale.
– Her har vi samlinger med hele familien, som etter hvert består av 13 personer i den innerste krets, pluss besteforeldre og søsken på begge sider. I tillegg har vi planer om å invitere naboer og kjente til julegrøt – kanskje annet hvert år, sier Tone.
En renovert utedo
Den nedslitte utedoen, med generasjoners møkk som heldigvis er omgjort til fin matjord, er ferdig innredet som sommerhus. Det brukes hovedsakelig av Tones foreldre, hvor de finner alt som trengs for fine sommerdager, – stue, soverom, baderom og fullt utstyrt kjøkken. En romslig altan har utgang fra stua og utsikt til gårdsplassen.
– Jeg må ta bort disse putene, de passer ikke inn her, mener Tone, som ser til at interiørfotoene blir slik de skal være.
Tunet, med våningshus, løe og «folgehus» stråler i sensommerens morgendis. Ryddig, nymalt og innbydende.
Geir og Tone syns de har hatt flaks som har fått tak i et slikt sted.
– Her liker vi oss. Det er fredelig og stille, og selv jeg som var litt skeptisk i begynnelsen, finner god ro her, smiler Tone.
Beredskapshjem
Tone og Geir har en tallrik familie. Sammen har de tilbragt sommeren i husene på Flåto på Steinsland.
Ekteparet har tre barn, Alexander, Stine og Elina. Sønnen Alexander er godt kjent i fotballverdenen, og denne sommeren er han tilbake i Førre for å fortsette karrieren i Fotballklubben Haugesund.
Tone og Geir har i mange år vært beredskapshjem for barn som i en periode trenger en trygg havn. Disse oppgavene kunne best løses fra Førre, men i mai ble omsorgen for barnet de da hadde, overtatt av andre. Tiden var inne til å selge huset i Førre.
Når de snart skal ta imot et annet barn som trenger omsorg og varme, vil det bli tatt godt vare på i denne romslige og varme familien. På loftet er det innredet et rom til et nytt familiemedlem, og utenfor vinduet sitter ei halvtam skjære og tålmodig venter på en matbit.
Knyttet til Førre
– Jeg trodde ikke at jeg ville finne meg så godt til rette her. At roen skulle føles så god. Jeg har hele tiden tenkt at jeg må ha et lite hus i Førre i tillegg for å kunne være nærmere barnebarna, sier Tone.
Det kan fortsatt hende at det blir løsningen på lengre sikt, hvis noe passende viser seg på finn.no.
Tone er en allsidig dame, og hun like å være engasjert i arbeid for andre. Hun har meldt seg til et forholdsvis nytt prosjekt på Haugesund Sykehus der de tar i bruk frivillig arbeidskraft.
– Vi er vel 25 frivillige som hjelper til der det trengs. Vi står i resepsjonen og veileder når pasienter ankommer, vi bringer kaffe til pasienter som venter eller trenger avveksling i hverdagen. Hvis det er bruk for en person som har god tid og kan prate, så stiller vi opp på det. Jeg syns det et veldig givende arbeid.
Ingen lysforurensning
Når en ser ut vinduet eller står på tunet på Flåto ser en ingen naboer. Hit når ikke lys fra andre bruk, gatelys eller industri. Vinternatten kan nok være mørk, men vi tipper at beboerne kommer nær stjernene her.
-Nærmeste nabo bor vel 100 meter unna. Vårt lille sted er skilt ut fra hovedbruket, og vi har bare 2,5 mål tomt. Men det er nok til lekeplass til ungene, blomster foran inngangsdøra og noen frukt- og bærtrær, sier Tone og Geir, to fornøyde mennesker som har funnet sin oppgave og sitt sted i livet.