Signe Endresen, koordinator hverdagsrehabilitering Tysvær kommune. Foto: Alf-Einar Kvalavåg
Signe Endresen, koordinator hverdagsrehabilitering Tysvær kommune. Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Aktiv i eget hjem, i eget liv og sammen med andre

Av Signe Endresen, koordinator hverdagsrehabilitering Tysvær kommune

Kvalitetsreformen «Leve hele livet» følges nå opp i kommunene, og Tysvær kommune er aktivt i gang med å iverksette denne. Målet med reformen er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Leve hele livet skal blant annet bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. De skal få den helsehjelpen de trenger – når de har behov for den.

Gjennom Leve hele livet signaliserer regjeringen en ny og bærekraftig politikk som skal innebære både bedre tjenester og tilbud, men også et samfunn der eldre får brukt sine ressurser. I reformen legges det stor vekt på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Fra mottaker til deltaker
Med utgangspunkt i egne ønsker, eget hjem og nærmiljø kan kommunale tjenester dreies mot forebyggende arbeid, mestring og rehabilitering. Målet er best mulig funksjons- og mestringsevne for en god hverdag, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Det innebærer å snu tankegangen, fra passiv hjelp til aktivitet og mestring. Dette er en viktig omlegging i helse- og omsorgstjenester og en måte å tenke på for å bidra til at man kan klare seg selv lengst mulig.

Hverdagsmestring
Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som legger vekt på den enkeltes mestring i hverdagen. Dette skal være en naturlig og integrert del av all innsats i helse- og omsorgstjenester. Brukerstyring og vektlegging av folks ressurser og deltakelse står sentralt. Den enkelte må selv få bestemme hva som er betydningsfullt og viktig å mestre.

De fleste mennesker vil si at de ønsker å klare seg lengst mulig selv, bo hjemme så lenge de kan og delta aktivt i samfunnet. Å utføre hverdagsaktiviteter er viktig for å bevare god helse og selvstendighet. Har du i tillegg kontakt med andre mennesker og er i fysisk aktivitet så er viktige elementer for trivsel, god helse og livskvalitet på plass.

Hverdagsaktiviteter
Utgangspunktet er de daglige gjøremålene og rutinene våre. Det kan for eksempel være husarbeid, hagearbeid, innkjøp, personlig stell, hobbyer, sosiale treff, den daglige turen til postkassen og mye, mye mer. Det å kunne mestre slike aktiviteter er bra for oss på mange måter. Det gir økt selvbestemmelse, mening og struktur i hverdagen. Det vil også holde oss i aktivitet og bidra til å opprettholde funksjon og helse. Det er mye god trening i vanlige hverdagsaktiviteter (for eksempel bøye seg ned for å ta på sokker, stå ved en kjøkkenbenk å kutte grønnsaker, gå i trappen, henge opp klær, kle på seg yttertøyet og komme seg ut til et møte i foreningen osv). Hva som er meningsfulle aktiviteter varierer fra person til person.

Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering er en strukturert arbeidsform, der et tverrfaglig team kartlegger deltakerens ressurser og utfordringer. Det starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter for deg i livet ditt nå? Man setter opp mål og tiltak sammen og deltakeren følges opp intensivt i en tidsavgrenset periode. Rehabiliteringen foregår i hjemmet og nærmiljøet.
Tiltakene som utføres tar utgangspunkt i hvilke aktiviteter som er viktig for personen. Ett eksempel kan være Fru Olsen som har hatt et fall og som nå trenger hjelp til å kle på seg selv, handle og lage frokost. Hun har klart dette selv inntil nylig, og ønsker egentlig å klare det selv. Teamet bidrar med støtte, veiledning og trening for at fru Olsen skal klare målene sine. Det kan også hende at enkle hjelpemidler kan bidra til at hun klarer å mestre disse aktivitetene. Istedenfor å gjøre dette for henne, hjelper man henne å trene mot å klare det selv. Man må stå sammen for å klare dette, og et godt samarbeid med familie/venner, andre helsetjenester og frivillige kan være nødvendig for å lykkes.

Istedenfor å ha fokus på begrensinger og sykdom, handler det om å se og hente fram de ressursene og muligheten personen har til å kunne mestre hverdagen på sin måte. Likevel må så klart symptomer og sykdom følges opp.

Målet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring kan oppsummeres slik:
• Flest mulig må få mulighet til å ha et aktivt liv og klare seg best mulig
• Man skal få kunne bo lengst mulig i eget hjem
• Forebygge og redusere behovet for hjemmetjenester
I Tysvær kommune har vi et hverdagsrehabiliteringsteam. Det er et tverrfaglig team som består av fysioterapeut, helsefagarbeider, sykepleier og ergoterapeut. Teamet er tilknyttet Helse og Mestring og har kontor på Tysværtunet. Teamet har vært ute av drift under deler av pandemien, men har nå nylig startet opp igjen med dette viktige arbeidet.