Vilhelm Viksøy i Kirkens SOS ser den store etterspørselen som er etter frivillige som kan ha gode samtaler.

– I dag har vi ikke nok frivillige til å ta alle telefonene som kommer inn, sier han.

Dette er et problem, for ifølge Viksøy er samtalene de frivillige har med på å hjelpe mennesker som har det vanskelig i livet.

– Vi kan ha mennesker som ringer og er klare til å ta sitt eget liv, men som etter en samtale med en av våre frivillige finner håp til å leve videre.

Han går videre og sier at noen av de som ringer inn, både er under og ikke under utredning, og trenger bare å kunne snakke med noen fordi de synes det er lenge å vente til neste time.

De har omkring 80-100 frivillige som jobber i Rogaland, men det er konstant behov og utskiftninger skjer hele tiden, så nye må inn.

Givende arbeid

Alle kan være frivillig i Kirkens SOS, og for dem som er med, kommer det frem i samtaler Viksøy har hatt med de frivillige at dette er et svært meningsfullt arbeid.

– Jeg startet selv for et halvt år siden, og har hatt en del vakter, forteller han.

Før Viksøy fikk starte, måtte han igjennom et 40-timers samtalekurs. Han er meget imponert over de som jobber som frivillige og sitter igjennom flere tunge telefoner.

– Jeg blir aldri vant til den følelsen av å ikke vite hvem det er som ringer i dag, og det er det ikke bare jeg som kjenner på. Andre frivillige som har jobbet her i flere år kjenner på akkurat det samme, sier Viksøy.

De fleste har to vakter i måneden på 5 timer, og det starter alltid med innsjekk, der de tenner lys i starten av vakten

– Man er aldri alene på vakt. Om det skulle bli skikkelig krise under en samtale eller man trenger å snakke med noen.

Når vakten er ferdig, har de utsjekk. Her snakker de ikke om samtalene, men mer om hvordan de frivillige har det.

– Vi passer på at de har det bra. Om de må snakke, så lytter vi. Alle frivillige har også veiledning en gang i halvåret. Det viktigste er å kunne hjelpe hverandre, sier Viksøy.

Mørketall for Norge

I 2023 ble det registrert om lag 693 selvmord, 7 av 10 av dem var menn. Viksøy ser veldig alvorlig på disse tallene, og at det har økt i antall fra året før.

– I alle samtalene skal vi undersøke og etterspørre såkalt selvmordsnærhet. Halvparten av samtalene på chat har selvmord som tema. På telefon er tallene noe lavere. Der er det ensomhet, relasjonsproblemer og ulike psykiske helseutfordringer som går mest igjen. Slike samtaler er også forebyggende, sier Viksøy.

De snakker både på telefon og i chat. Det er de eldre som ringer mest på telefon, men en del yngre bruker chattetjenesten de har.

– Majoriteten av de som bruker chat er i alderen 10-19 år, etter dem er det de i alderen 20-29 år, forteller Viksøy

Han synes det er veldig vondt at så unge mennesker sliter, men sier også at disse tallene som viser alderen, er kun halvparten av de som bruker tjenesten, for ikke alle forteller hvor gamle de er.

– Det som er det tristeste er at den tredje høyeste årsaken for dødelighet i Norge for unge er selvmord, informerer han.

Den 11. september arrangerer Kirkens SOS sammen med LEVE et arrangement på selve dagen for forebygging mot selvmord for å belyse den økende andelen selvmord som tas hvert år i Norge. I år er det også et spesielt år for Kirkens SOS, for 50 år siden startete de opp i Norge, der deres første kampanje var rettet mot selvmord.

– Den første kampanjen het «Før De tar Deres liv – så ring meg», forteller Viksøy.

Spesielt menn

Det er menn som dominerer i statistikken på selvmord i Norge, og Viksøy har noen formeninger om hvorfor dette kan være.

– Menn trenger mer tid, for noen er det å erkjenne at det er et tøft nederlag, men det er det ikke, sier Viksøy. 

Han ser at menn ikke like lett snakker åpent om følelsene sine, men at dette er noe de har godt av å gjøre.

– Menn har en mer røff innpakning, sier han.