I Rogaland var det 42 dødsfall koblet til overdoser av narkotiske stoffer i 2023, nasjonalt lå tallet på 370. I tillegg lå det nasjonale tallet på dødsfall knyttet til alkoholrelatert rus rundt 400. Dette er en skremmende økning, mener Siri Nærum Lundberg, sammen med Jostein Jensen, Inger Liknes, og Johanna Stueland Bjørkavåg.  

– Dette er noen av de høyeste tallene som har vært for overdoser i Norge, og Rogaland ligger på andreplass i antall dødsfall, forteller Bjørkavåg. Hun er klinikksjef ved Blåkors klinikk Haugaland, og ser hvilke utfordringer som ligger i avhengighet. Spesielt nå da verdensdagen for overdose er på lørdag den 31 august.

Ikke bare heroin 

Det er ikke de som bruker heroin og kokain som utgjør hovedgruppen i dødstallene; de er gruppe nummer to.  

– Det spesielle er at det er vanedannende medikamenter som er nummer én, det som vi alle kan ta. Dette kan være morfin, kodein, oxycodon-preparater. De er svært avhengighetsskapende, og når man ikke får tak i dem fra legen, kjøper man illegalt, og det er helt vanlige mennesker som gjør dette, sier Bjørlavåg.

Hun legger til at det ofte skjer fordi noen har smerter i ryggen eller har gjennomgått en operasjon, og så får de skrevet ut for mye smertestillende eller det blir ikke fulgt opp av legen. 

Konstant bekymret

En av de som er til stede er Inger Liknes, som kommer fra En Hjelpende Hånd Haugalandet. Hun har selv kjent hvordan narkotika og rusavhengighet kan påvirke livet. Hun har en datter som er rusavhengig, og hun ser hvordan hjelpeenhetene i samfunnet ikke strekker til.  

– Du må ta et valg; noen velger å stå i det, andre velger å ikke ha kontakt med dem. Jeg valgte henne, sier hun.  

Hun ser hvordan påkjenningen er for de pårørende. Når de fleste hjelpeenheter stenger klokken tre på ettermiddagen, er det foreldrene som må gjøre jobben.  

– Det er da brukerene våkner, og utover kvelden kan det skje overgrep og voldshendelser. det er de pårørende som må ut og finne dem, så man blir jo utbrent av dette, forteller hun. 

Liknes forteller selv hvor
mange ganger hun har dratt ut for å lete etter datteren som hun har lagt inn med tvang.  

– Det går i bekymringer 24
timer i døgnet, det sliter på helsen, sier hun.  

Hun ser hvordan andre pårørende har det; de er utslitte over tid, og man faller ut av jobb, for helsen holder ikke lenger. Det snakkes mye om skam hos de pårørende også, men dette er noe hun ikke har kjent på.  

– Nei, jeg hadde jobbet litt med rus, i tillegg har jeg mistete venner og nære til overdose, så jeg kjenner ikke på skammen, sier hun.  

For henne har åpenheten vært viktig for familien, for man
bekymrer seg for så mye, og det å måtte forklare seg hver gang det skjer noe med datteren blir en tilleggsbelastning.  

– I tillegg har det vært viktig å være åpen med yngre søsken, så de vet hva som foregår, sier hun.

Det kommer til å være en markering i Kopervik, torsdags kveld 29 august, med musikk innslag for å markere verdens overdose dag som er den 31 august.