MARLIN ØVREGÅRD - FAGANSVARLIG PLAN OG MILJØ . Foto: Alf-Einar Kvalavåg
MARLIN ØVREGÅRD - FAGANSVARLIG PLAN OG MILJØ . Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Matvaner og påvirkning på helse- og miljø

Marlin Øvregård Løvås – Fagansvarlig plan og miljø

Oppdaterte kostholdsråd
Tidligere i år publiserte Helsedirektoratet nye nasjonale kostråd. Kort oppsummert er disse;
• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede  
• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider 
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. 
• Drikk vann

Hva vi spiser påvirker helsen vår, og de norske kostholdsrådene baserer seg på kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse. Men våre matvalg har også påvirkning på miljøet. I artikkelen «Hva er et bærekraftig norsk kosthold?», publisert i tidsskriftet Ernæring i år, vurderte forskere fra Folkehelseinstituttet utfordringer og mulige løsninger i overgangen til et mer bærekraftig kosthold i Norge. En definisjon på et bærekraftig og sunt kosthold kan være at det skal fremme helse og velvære for den enkelte i alle livsfaser, ha et lavt miljøavtrykk og være tilgjengelig, trygt, rettferdig og kulturelt akseptabelt.
Globalt står matproduksjon for en stor del av både klimagassutslipp og bruk av naturressurser. Klima- og miljøutfordringene har mange målkonflikter. Den totale miljøpåvirkningen til ulike matvarer kan vurderes ulikt etter hvordan en vektlegger ulike faktorer. For eksempel kan matvarer med lavt klimafotavtrykk kreve store vannmengder, forurense lokalmiljø eller være produsert under dårlige arbeidsvilkår. Og på den andre siden kan matvarer som medfører høyt klimagassutslipp, som for eksempel kjøtt fra drøvtyggere, bidra til matproduksjon på norske ressurser, opprettholde arbeidsplasser og bidra til å bevare kulturlandskap.
Av artikkelen går det frem at et mer bærekraftig kosthold kan oppnås ved å redusere kjøttinntaket til fordel for plantebasert mat og fisk, konsumere mer lokalproduserte produkter, redusere matsvinn og støtte landbrukspraksis som fremmer miljømessig og sosial bærekraft. Økt inntak av norskprodusert korn og plantebasert mat vil også kunne gi økt selvforsyning og matsikkerhet i Norge.
Det er oppsummert stort samsvar mellom kostrådene og et bærekraftig kosthold, men bare en liten andel av den norske befolkningen spiser faktisk i tråd med kostrådene. Dette bidrar til overvekt, fedme, ikke-smittsomme sykdommer og tap av friske leveår.

Spis opp maten!
Vi kaster over 450 000 tonn med spiselig mat i året i Norge, og forbrukerne står for omtrent halvparten av matsvinnet i dag. Dette vitner om sløsing og manglende respekt for maten vår. Det er satt mål om at matsvinnet skal halveres innen 2030. Målet vil ikke kunne nås uten betydelige reduksjoner også i husholdningene.
Produksjon, bearbeiding, distribusjon og lagring av mat påvirker miljøet, og kan være både ressurs- og energikrevende. Matsvinn fører globalt til 8-10 % av totalt klimagassutslipp i verden. Å redusere matsvinnet ditt er et viktig og enkelt tiltak du kan gjøre for å hjelpe klima og miljøet, og du kan spare penger.
Kortreist mat
Å velge norske, og gjerne lokalproduserte, matvarer kan bidra til bærekraftig utvikling. Selvforsyning er viktig for matsikkerheten i en usikker verden. Økt selvforsyningsgrad er bra for samfunn, klima og miljø. At vi ikke produserer mat på egne ressurser, men importerer mat fører også til at vi bruker ressurser i andre land.
Mat for helse og miljø
Våre matvalg betyr noe. Ved å spise mer i tråd med kostholdsrådene, ikke kaste mat og velge norskproduserte matvarer, kan vi altså gjøre en innsats for både helse og miljø.