Tett på livet

– Det går fint. Naturen er så vakker om høsten, så jeg forsøker å nyte den.

– Hva gjør du for tiden?

– På jobb så går det i mye forskjellig. Vi har startet opp et kor for mennesker med utviklingshemming som er veldig spennende, og akkurat nå er jeg med og planlegger «Messe for verdighet» som er en gudstjeneste i solidaritet med mennesker som er berørt av vold og seksuelle overgrep. Ellers går det blant annet i onsdagsmiddager, etter skoletid og sangstunder på omsorgssentrene. På hjemmefronten lever jeg et ganske ordinært familieliv med de gleder og bekymringer det innebærer. Ellers er jeg glad i å ta en joggetur, strikke og å lese.

– Hva driver deg i det diakonale arbeidet?

– Relasjoner og menneskemøter er nok det viktigste. Det å møte mennesker i alle livssituasjoner, i både glede og sorg, for ikke å snakke om de helt vanlige dagene. Man kommer liksom tett på livet, og det er ofte lett å komme inn på samtaler om eksistensielle spørsmål, noe jeg liker veldig godt. Jeg ser ikke alltid på meg selv som en spesielt sosial person, samtidig som jeg er veldig glad i og interessert i andre mennesker. Men jeg kjenner også på et stort ansvar, varsomhet og respekt når jeg får ta del i andre menneskers liv som iblant kan være overveldende. Som den danske filosofen Løgstrup har sagt: «du har aldri med et annet menneske å gjøre uten at du holder en del av dets liv i dine hender». I akkurat det ligger det både drivkraft og utfordring.

– Hva betyr kirken for deg?

– For meg så betyr kirken fellesskap, kjærlighet, tilgivelse, mening og håp. Et sted vi kan løfte hverandre opp, hvor vi kan være både sterke og svake, og der alle mennesker kan møte Guds kjærlighet, kjenne seg verdifull og elsket for akkurat den de er. Jeg tenker at det er et sted som gir håp og mening når verden og tilværelsen er vanskelig. For meg er den som et anker hvor jeg kjenner tilhørighet, et hjem som alltid fins der.

– Hvilke planer har du fremover? 

– Mine planer er å påminne meg selv om å være til stede her og nå. Ta inn øyeblikkene, finne roen og ta imot framtiden når den kommer.

– Hvordan finner du roen om høsten?

– Jeg synes det er deilig at det blir både mørkere og kjøligere ute, for da er det lettere å finne roen inne. Det er også godt å kunne ta på regntøy, gå langs sjøen og kjenne regnet piske i ansiktet. Det er en slags ro i det å kjenne at jeg lever, som at naturen pisker litt liv i meg.