De ansatte vil ha en jobb å leve med. Den nye regjeringen sier den vil åpne for søndagsåpne butikker. Det er en alt annet en triviell beslutning. Derfor er vi også glad for at regjeringen er tydelig på at man ønsker samarbeid med arbeidslivets parter om dette spørsmålet.
Varehandelens skaffer deg i dag praktisk talt alt hva du trenger. I Norge har vi bygget opp Europas mest finmaskede butikknett som igjen gir befolkningen en tilgjengelighet uten sidestykke for forbrukerne. Varehandelen har vist seg å gi både vekstkraftige og inkluderende arbeidsplasser. Serviceinnstilt personale strekker seg langt for at akkurat du skal få det du ønsker deg. Kjedene har med glans vist hva konkurranse kan gi forbrukerne, både av pris og tilgjengelighet. Men bransjen må tross denne enorme evnen til både å strekke og omstille seg, ikke bli et offer for forhastede konklusjoner. Myndighetene bør derfor være forsiktige med nye regler, i verste fall kan man få motsatt av ønsket effekt: Ingen ønsker å rive ned hva som har blitt bygget opp.
For det kan muligens være lett å glemme at vi snakker om en næring med størrelse. Handelen er en av de største og raskest voksende sektorene i norsk økonomi. Den er en viktig bidragsyter til verdiskaping og sysselsetting. Handelen står for 10,5 prosent av verdiskapingen målt i bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge, og står for over 14 prosent av den totale sysselsettingen i Norge. Næringen representerer ca 65 700 bedrifter med 370 000 ansatte.
De siste årene har ikke vist mangel på politisk interesse for handelen: Matkjedeutvalget, Handelsskikkutvalget, og flere tollsaker er eksempler på dette. Det er neppe tilfeldig, næringen har strukket seg langt. Den har vist en enorm vilje til omstilling og produktivitetsvekst. Noen stikkord kan tjene som flere eksempler: Fra bysentre til kjøpesentre. Fra enkeltstående butikker til store kjeder. Den politiske interessen er vi glade for. Det er på tide denne næringen settes på det politiske sakskartet.
Men ingen endringer i regelverk bør baseres på synsing og politisk velgerfrieri. Den bør baseres på innhenting av kunnskap, fakta og ikke minst tett dialog med partene. Størrelsen på næringen i dag bør fortelle at selv små endringer kan gi utilsiktede ringvirkninger. Det gjelder også åpningstider. Enten det gjelder samferdsel, kollektivtrafikk, varetransport, logistikk, eller for den saks skyld finanstransaksjoner. Undersøkelser blant Virkes medlemmer viser at et klart flertall av norske handelsvirksomheter ikke ønsker en generell adgang til å kunne holde søndagsåpent. Tilsvarende viser en rekke forbrukerundersøkelser gjennom den senere tid at et klart flertall blant norske forbrukere heller ikke ønsker generelt søndagsåpne butikker.
Innenfor handelen har partene i arbeidslivet (Handel og Kontor, Virke og Coop) nå etablert Handelens samarbeidsutvalg i den erkjennelse at sektoren kan oppfattes som fragmentert fra politisk hold. Det har vi tenkt å gjøre noe med.
Vi er enige om at dagens regelverk er beheftet med flere uklarheter. Et uklart regelverk i dag må imidlertid ikke bidra til forhastede løsninger fra myndighetene. Partene i arbeidslivet bør fritt få drøfte hvordan publikumstilgjengeligheten kan balanseres mot virksomhetenes og arbeidstakernes interesser uten at politiske grep forstyrrer.
I god norsk tradisjon, enten det gjelder nye rammevilkår, endrede forutsetninger eller annet bør partene i arbeidslivet først gjøre en analyse og komme med anbefalinger før det foretas endringer. Dette bør være oppskriften også i denne sektoren. Forhastede slutninger er det ingen som tjener på. Enten du er kunde, næringsdrivende eller ansatt. Og altså heller ikke som politiker.
AV VIBEKE HAMMER MADSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I VIRKE
SVEIN FANEBUST, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I COOP NORGE HANDEL AS
TRINE LISE SUNDNES, LEDER AV HANDEL OG KONTOR I NORGE