Det sto 2-1 ved pause etter scoringer av Eirik Minde og Sveinung Hellerslien. I andre omgang økte Dag Frode Tønnesen til 3-1.
Stegaberg:
Kristian Storesund – Ådne Nærheim, Frank Bjerke, Espen Tørresdal, Tormod Kydland – Eirik Minde, Jarle Stakland, Ola Johannesen, Sveinung Hellerslien – Terje Kristiansen – Dag Frode Tønnesen (k).
Benyttede innbyttere: Joachim Kvalvåg og Thormod Næss.
Midtbanespillar Ola Johannesen gikk av banen tidlig i 2. omgang. Han benyttet ventetiden til dette fornøyelige referatet:
Stegaberg har denne helga reist lagt sørover, faktisk så langt sør at man kryssa nesten kommunegrensen mellom Stavanger og Sandnes. Det er meget langt, ihvertfall for folk sørfra, for undertegnede er ikke det fult så langt da jeg er vant til at nærmeste hjemmekamp(!) er to timer unna. Kampen i dag skulle spilles på en flott, småvåt og litt smått værusatt bane, Stega sine 11 utvalgte viste fint lite om dagens motstand men prøvde å få etablert sitt spill tidlig og styrte det meste. Madla hadde et par, tre forsøk på evigunge Storesund, men uten store bekymringer for Tysværs Stolthet, Stegaberg IL. Stegaberg tar ledelsen ved Eirik Minde ca 15 minutter ut i kampen. Like etter er siste skansen til Stega ute på et aldri så lite Vinnie Jones oppdrag og prøver på å takle gjennom Madlas forglemte stjerne på topp, det hele ender i et soleklart straffespark til Malda. Nr 28 stille seg klar til å ta straffen, og tiltross for spørsmål fra medspillere som «Seriøst!? Skal han ta den?» og «Hehe, kan ikke huske sist han klarte å ta et avspark riktig», så klarte han å lure Storesund ene veien og satte ballen den andre veien og lagene var like langt. Mens kampen gikk ville vår herre teste de hvite allværsdraktene til Stega, himmelen såg så blå å fin ut før kamp men man skal ikke tro noen andre plasser enn i kirken. Værgudene med Tor og hans hammer i spissen ville vise de 22 på banen hva de virkelig er god for. Vi fikk se sol, regn, vind, snø, haggel, lyn og torden i løpet av de første 45. Og mens værgudene holdt på som værst fant Hellerslien, Kristiansen og Dagi T-dog på å vise fram finspill av ypperste klasse, det hele ender med et klikk-klakk spill som Hellerslien på perfektvis plasserer den i krysse, men hvis jeg skal være helt ærlig med dere lesere så var skuddet midt på keeper og keeperen var ikke ved sine fylle fem. Uansett går så Stega opp i 2-1. Stegaberg kunne flere gang økt ledelsen men verken Tønnesen eller Minde klarer å putte på sine sjanser. SIL går til pause og en varm garderobe med ledelsen.
Trener Thormod Næss er fornøyd med at ledelsen er Stega sin, men er misfornøyd med tempoet i kampen. Hadde Næss selv følt hvor tung de svanehvite draktene var blitt og østvinden som testet balansen til gutta på gresset. Faktisk på enkelte cornernere var spillerne på banen meget lik pingvinene på Sydpolen. Vel kanskje han hadde forstått tempofallet. Ihvertfall andre omgangen måtte spilles uansett om hvor mye kroppene våre ville bli igjen i garderoben.
Andre omgang satser Stega en mer offensiv stil og står mye høyere enn i første. Og kommer til flere sjanser uten å finne veien til nettmaskene. Kaptein Tønnesen har sverget til draktnr 17 i alle år og har lovet dusør på de som måtte vite noe om denne drakten om denne skulle forsvinne. I dag som mot Torvastad måtte drakten byttes, denne gang var det pga den veiet 2 kg mer i pausen enn ved kampstart. Jeg har påpekt det ved flere anledninger og gjør det igjen, bytt drakt Dagi, for med nytt draktnr i andre omgang scorer Tønnesen for andre gang på rad uten draktnr 17. Forarbeidet og hvordan scoringen kom har ikke undertegnede fått med seg, da jeg hadde fått marsjordre i dusjen, dog ikke pga rødt kort men pga bytte med Joakim Kvalvåg, jeg skal love dere at en dusj sjelden har vært bedre. Derfor får jeg ikke med meg så mye av resten av kampen. Stegaberg kontrollere det meste uten å overbevise noen, forsvarsfireren med Nærheim, Frank the Tank, Tørres og Kydland har så si kontroll på det meste bak. Jarle Stakland viser seg som kampens gigant på midten selvom han kun er 170 på strømpelesten, har en enorm ro og en meget god spilleforståelse. Og som alltid er Aud Irene på plass å tar vare på oss, noe vi alle setter meget stor pris på.