Her er et reisebrev skrevet på en mobilteleforn fra flotte dager i Nord-Norge:
Sitter nå på Værøy gamle prestegård helt nord på øya. Etter 12 dager på sykkel fra Nordkapp, har jeg i dag gått til det nedlagte fiskeværet Måstad som Pål Espolin Johnson harskrevet så sterkt om i boka «Alt for Norge». Turen dit går på yttersida av Værøy på det jeg vilkalle Norges «Cinque Terra».
Ideen om Norge på langs på sykkel kom etter jeg og en kompis hadde gått Norge på tvers fra Haugesund til Oslo. Nå er drømmen satt ut i live. Det ble en tøff start med kuling fra vest,regn og ned mot 0 grader. Hatter og Sennalandet ble tøft. Men gode venner hentet meg tilHammerfest for godt stell og en god natt.
Langs Porsangerfjorden kjørte jeg om kapp med 3 tyskere på hver sin traktor med vogn. Farten var ca 20 km/t. Ble invitert på kaffe. Fra Tromsø bedret været seg, og jeg fikk min første natt i telt på yttersida av Senja. Fulgte nå dennasjonale turistvegen og fikk oppleve den nyinnvidde «gulldassen» til 3.7 mill. På Andøya disponerte jeg en nedlagt skole på Nordmela. Panoramautsikt mot midnattsola fraklasserommet der senga var. Såg fram til å nyte den, men etter 130 km på sykkel sovnet jeg før jeg nådde puta. Flott å sykle over Senja, Andøya og gjennom Vesterålen. I Melbu var overnattingsstedene fulle, det var sent og kaldt, og eneste sted som var åpent var puben. Tenkte jeg ville varme meg der før jeg fant en teltplass. Men en av karene på puben hadde stort hus i sentrum. «Du kan jo ikke ligge ute i slikt et vær!» Han fulgte meg hjem dit før han gikk på byen igjen.
Neste morgen var det ferge til Lofoten. Turen gjennom Lofoten ble en festreise. Finværet var nå kommet for alvor og jeg syklet til yttersida for å riktig å nyte midnattsola. Tenkte å telte ved huset der min mormor vokste opp på slutten av 1800-tallet. Det viste seg at en bergensfamilie ferierte der. Jeg ble invitert inn. Og der hang framdeles gamle familiebilder, til og med av min mor da hun var 23 år. Så der måtte jeg jo både sove og spise.
Neste natt var planen å bo i Stamsund. Så viser det seg at Anne Gerd, som jeg var russ med i 1967, driver Lofoten Guesthouse der. Vi hadde ikke sett hverandre på 48 år. Det ble nok en trivelig overnatting og fjelltur ved Henningsvær. Ved Flakstad kirke er det en bobil. Jeg sier hei, og så viser det seg at det er Stengårdbakkens fra Skånevik, hun opprinnelig fra Tysvær. De andre jeg snakker med er to syklister fra Bodø. De ser navnet mitt på sykkelveska og spør om jeg ikke er fra Førre og var nabo med hennes onkel. Bente Landa Haukås er fra Vats og har mye slekt i Førre. Hun er også en av norges beste kvinnelige syklister og Krf-politiker i Bodø.
Poenget er at du opplever noe hele tida ting på sykkel som du ellers går glipp av. Du ser mer, du lukter mer, ja du kan lukte om de driver med sau, kyr eller gris der du farer forbi. Så langt er min erfaring at sykling er den optimale ferieform. Dette var bare noen små glimt fra turen så langt. I morgen begynner turen fra Bodø langs Helgelandskysten sammen med Sigmund Hansenog tre til.
Hilsen fra Hartvig Waage