Av Karina Søvik
Knut Egil Stakkestad og Inger Johanne Bligaard er niende generasjon som driver familiegården på idylliske Stakkestad. Paret driver i dag med kjøtt- og eggproduksjon, og huser hele 174 storfe og 7500 høner. Nå ønsker de å satse på kortreist mat, og skal selge kjøtt på bestilling direkte fra gården.
– Det har vært i planene lenge, og nå ligger alt til rette for å begynne å ta imot bestillinger, sier Bligaard fornøyd.
Mye kjøtt
To ganger i året, vår og høst, skal paret ta imot bestillinger.
– Vi sender kviger til et godkjent slakteri to ganger i året. En kan minimum bestille ett kvart, eller ett halvt dyr om gangen. Kjøttet er delt inn i steik, biff, grytekjøtt og kjøttdeig. En kvige har gjerne en slaktevekt på 250 kilo, så det minste man kan bestille er dermed rundt 70 kilo kjøtt. Man må altså passe på å ha god plass i fryseboksen, smiler Bligaard.
Paret ønsker også å selge kjøtt til butikker og restauranter i distriktet.
– Mange dagligvarebutikker og restauranter har flinke og dyktige kokker. Her kan de for eksempel bestille hele dyr om de ønsker, og deretter partere dem selv etter eget ønske. Flere butikkjeder har nå begynt å satse på denne type mat, og her får kundene mulighet til å kjøpe lokalmat i mindre porsjonspakker, forteller hun.
Populært
Bligaard mener det er et stort marked for kortreist mat, og ønsker å fremme gårder i distriktet.
– Flere har fått øynene opp for kortreist mat de siste årene. Det er noe med det å kjenne matprodusenten sin, og vite at dyrene man spiser har hatt et godt liv. Dyrevelferden har stor betydning for kvaliteten på kjøttet, og dette kjøttet er et rent produkt som ikke har blitt bearbeidet eller tilsatt noen stoffer. Kundene har også mulighet til å besøke gården, og se hvordan dyrene lever. Hos oss går alle dyrene fritt, og er ute på beite i sommerhalvåret, forteller hun.
Den driftige damen er leder i Tysvær Bondelag, og sitter også i sentralstyret i TYR som er en nasjonal avls- og interesseorganisasjon for spesialiserte storfekjøttprodusenter. Kortreist mat er blitt et populært tema rundt bordet blant bøndene.
– Det er etter hvert blitt mange bønder rundt omkring i hele Norge som driver utsalg av kjøtt på denne måten. Flere av disse kan melde om stor interesse, og lange ventelister, forteller hun.
Paret driver i dag med rasen limousin, som kjennetegnes med en kraftig muskulatur i rygg og kryss, samt en spesiell kjøttfull bakpart. Rasen er beryktet for sine gode slakteklasser, med lavt fettinnhold og beinprosent, og Bligaard roser den gode smaken.
– Det er flere fordeler med denne rasen. Dyrene beholder blant annet «kalvepreget» i kjøttet veldig lenge, og dermed får man et lysere kjøtt. I tillegg blir fettet marmorert inn i kjøttet, mens i andre raser ligger det utenpå. Dette gjør at kjøttet har lavt fettinnhold, men samtidig er veldig godt på smak, forklarer hun.
Fulltidsbønder
Stakkestad overtok familiegården i 1987, og har det i dag som levebrød, men de er avhengig av inntekten til Bligaard som jobber fullt utenom gårdsdriften. Drømmen er at begge en dag kan bli fulltidsbønder.
– Den store drømmen er at begge skal kunne ha gården som levebrød. Slik landbrukspolitikken er i dag, er ikke dette mulig, og derfor må vi finne tilleggsnæringer som dette, forteller Bligaard.
De to gleder seg til å komme i gang med bestillinger, og er spent på responsen.
– Det blir spennende å se om det er et marked for dette på Haugalandet. Dersom det slår godt an, ønsker vi gjerne å utvide med andre dyr også. Frittgående griser for eksempel, smiler de.