Både praktisk, sosialt og mytisk har bålet en sentral plass i vår kultur. Mennesket har brent bål så lenge vi har eksistert som egen art. I Norge er retten til å gjøre opp ild en gammel sedvanerett. Som andre allemannsretter er ikke retten til å gjøre opp ild ubegrenset. Forskrift om brannforebygging regulerer denne rettigheten. Inntil i år har det vært forbud mot å gjøre opp ild «i eller i nærheten av skogmark» mellom 15. april og 15. september, uten tillatelse fra kommunen. Forskriften har ikke hatt noen «det-er-lov-å-bruke-hodet-setning», – en setning som sier at det likevel er lov å gjøre opp ild hvis det ikke er brannfare.
Fra 2016 gjelder altså nye regler. Forbudsperioden er uendra, men forbudsområdet er utvida fra «i eller i nærheten av skogmark» til «i eller i nærheten av skog og annen utmark».
Den nye forskriften har også med en ny setning: «Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann».
Nå er det lov å bruke hodet
Forbudet mot å fyre bål mellom 15. april og 15. september er nå utvida fra et forbud begrensa til «i eller i nærheten av skogmark» til et forbud i all utmark. Forbudet omfatter dermed snaufjell, holmer og strandområder, områder der det normalt ikke er brannfare. I prinsippet omfatter forbudet også isbreer. Men det er viktig å se det utvida forbudet i sammenheng med det nye unntaket; tillatelsen til å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brannfare. Veilederen til forskriften nevner spesielt at det er tillatt å gjøre opp ild på snødekt mark eller når det har vært mye nedbør over lang tid.
Friluftsrådet Vest hilser den nye forskriften velkommen
Å fyre bål er sentralt i norsk friluftsliv, ikke minst i en landsdel der vi har tradisjon for å angi lengden på en tur i antall «kaffekok». Bål til matlaging, bål til kaffe, bål til varme. Bål er stemningsskapende, bål gjør noe med sinnet. For mange har «svartkjelen» fast plass i sekken. Å gjøre opp ild er en umistelig allemannsrett. Det er derfor viktig at lovverket ikke begrenser rettigheten mer enn nødvendig.
Friluftsrådet mener at den nye forskriften er mer fornuftig enn den forrige og gir folk mer frihet til selv å vurdere de lokale forhold der de er. Mange har ignorert den gamle forskriften og brent seg et kaffebål der de har ment det har vært trygt, uansett årstid. Dette har ført til en delvis undergraving av forbudet, noe som har vært uheldig både med hensyn til respekten for lov og rett generelt og forebyggende brannvern spesielt. Setningen i den nye forskriften om rett til å vurdere brannfare hilses derfor velkommen.
Ny forskrift – nye utfordringer
Et generelt forbud mot å gjøre opp ild i all utmark i hele sommerhalvåret er bare fornuftig når det ses i sammenheng med retten til å gjøre opp ild når det ikke er brannfare. Ofte er marka i i vår region så våt at det ikke er brannfare, verken høgt eller lavt. Da har du etter de nye forskriftene lov å brenne bål, når det ellers skjer uten vesentlig skade eller ulempe for andre.
Lovens intensjon er å unngå brann, og det er den som gjør opp ild som har ansvar for at dette skjer forsvarlig, uansett årstid. Er det fare for brann om vinteren så har du ikke lov å gjøre opp ild. Er det ingen brannfare om sommeren så har du lov å gjøre opp ild da også.
Vi gjør oppmerksom på at enkelte kommuner har egne brannforskrifter. Haugesund kommune har generelt bålforbud hele året, med unntak av bål i fjæra når det det ikke er generelt stor brannfare. Uansett så skal man alltid ta kontakt med brannvesnet i kommunen dersom man ønsker å fyre opp et kaffebål. I Haugesund nås brannvesnet på tlf: 52744700.
Kontakttelefoner til de ulike kommunenes brannvesen finner man på kommunenes hjemmesider. Det er smart å legge inn slike nummer i adresselista di på mobilen.