Avstemmingen 15. juni om målform på Grinde og Tysværvåg skule har liten eller ingen påvirkning på dette.
Det vi som foreldre må tenke på er at barna kommer til å få undervisning i både bokmål og nynorsk i skolen. De får likeverdig karakter i begge. Valget av målform er derfor ikke et valg om å enten lære bokmål eller nynorsk, men hvordan ungene skal lære begge målformer.
Når vi velger målform for barna våre vil vi gjøre det så godt og grundig som mulig. Det er lett å tenke at å velge bokmål er lurt fordi det er det en får mest bruk for i samfunnet, men tenk gjerne videre. Vi ønsker jo egentlig å gjøre det valget som gir den beste læringen. Valget av nynorsk sikrer dette best da det er kjent gjennom forskning at de som har nynorsk fra starten har størst sjans for å lære begge målformer godt og å få samme fordeler som tospråklige. De lærer nynorsk på skolen, men også bokmål fordi det finnes overalt i samfunnet. De lærer både det en får mest bruk for og det som gir andre fortrinn.
Resten møter nynorsk fra 8./9.-klasse i ei tid hvor de begynner med karakterer, kroppen er i en rivende utvikling og det er andre krevende fag. Det er menneskelig å utsette det som kan være ubehagelig, men det er sjelden et godt valg.
“Pappa kan ikkje nynorsk, så det blir bokmål på deg gut”. Ikke undervurder deg selv, du har god tid, og du har Google! Tenk deg godt om før du lar egne følelser styre hva som er et godt valg for barnet.
Det gir lite mening å velge målform for egne barn som en stille politisk protest. Det finnes bedre arenaer for språkpolitikk. Ikke stem/velg bokmål fordi du “heier” på bokmål. Heiing gjøres best til tippekampen lørdag hvor følelsene kan regjere. Valget av målform bør være rasjonelt og grundig. Til det beste for barnet, ikke foreldrene.
Det er vanskelig å vite hva barna våre kommer til å bidra med i samfunnet når de vokser opp. Vi trenger alt, både snekkere, leger, lærere, forfattere, journalister og mye mer. Skolen skal gi en solid basis for alle i samfunnet. Kanskje blir akkurat ditt barn en skarp kåsør som Are Kalvø eller forfatter med suksess som Maria Parr? Lite vet vi om hvilke veier barna våre tar, hvor de vil bo, eller om jobbene deres krever nynorsk som lærer, journalist, professor, jurist eller saksbehandler osv. Vi må holde dørene åpne. La de finne det de brenner for. I ei framtid med mindre oljeinntekter må vi trolig flytte mer på oss, og da gjelder det å være stø i både bokmål og nynorsk for å ha flest jobber å velge blant.
Når sant skal sies, og det skal det jo, så er nynorsk av det sunneste, mest naturlige en kan velge. Fritt for bivirkninger, proppfull av livskraft og kortreiste ingredienser fra ditt nærmiljø. Nynorsk er god hjernetrim for både skoleunger og voksne. Ikke sikkert en lever lenger, men bedre, det er sikkert! Godt valg 15. juni og godt valg av målform for førsteklassingene til høsten.
Torgeir Lilleskog