28. november er Synnøve Bredal Bjelland og Jon Egil Henriksen ved havna i Nedstrand for å legge presenning på båten sin, en oppgave Henriksen har gjort alene de siste årene.
I tretiden er Synnøve og Jon Egil på plass og begynner å trekke over båten. De har tatt fri fra jobb for å kunne gjøre det før det blir mørkt. Jon Egil balanserer frem og tilbake på en utstikker fra brygga, bare noen centimeter tykk. Han er forsiktig og holder seg godt i båten hele tiden. Idet de avslutter går han i land på en nå frossen brygge. Han mister fotfestet og tipper bakover og ned i den iskalde sjøen. Han får lua over øynene og ligger og vaker i vannet uten å kunne orientere seg. Han går under flere ganger og svelger en del sjøvann. Synnøve skynder seg ned fra båten til brygga og får tak i jakken hans. Hun drar ham inn til bryggen mens hun roper på hjelp. Hun får ham ikke opp selv, mobilen er våt, og hun får ikke ringt 113.
Redda av våkne naboer
Hadde ikke Laila Rasmussen vært ute med fisk til kattene den kalde vinterdagen 28. november, så ville kanskje ikke Jon Egil Henriksen vært i live i dag.