Bakgrunnen for den nasjonale vannforskriften
Tenk å kjenne det kalde bekkevannet risle over håndleddene dine, og drikke fra den krummede neven. Tenk å kunne stupe ut i det sommervarme tjernet. Tenk å kunne kjenne sjøørreten nappe en klar aprilmorgen. Alt dette er lett å ta for gitt. At vi har muligheten til disse opplevelsene. Vi er privilegerte og heldige. Rent vann både til oss og resten av det mangfoldet av dyr og planter som lever i eller nær vann. Samtidig står vi og resten av Europa overfor store utfordringer og trusler. Rent vann er ingen selvfølge i Europa lengre, heller ikke i Norge og på Haugalandet.
Dette er bakgrunnen for EUs vannrammedirektiv som trådte i kraft i år 2000. Et av EUs viktigste og mest ambisiøse miljødirektiv blir det kalt. Der man tidligere hadde et utall av temadirektiver omhandlende beskyttelse av vann, har man nå samlet dem i ett overordnet rammeverk. I 2007 implementerte Norge EUs vannrammedirektiv. Vi fikk endelig vår egen vannforskrift!
Det nasjonale vannarbeidet har pågått i ti år, men kun i utpekte pilotområder her i landet. Arbeidet med å få i stand en helhetlig nasjonal vannforvaltning har vært en møysommelig prosess. Vi er nå inne i den første (2016-21) av i alt tre planfaser frem til og med 2033. Vår nasjonale vannforskrift har som formål å sikre en helhetlig og bærekraftig bruk av vannet. Og når vi snakker om vann, er det alt vann rundt oss. Både innsjøer, tjern, bekker, elver, fjorder og grunnvann inngår. I vannforvaltningen blir disse kalt vannforekomster.
Organiseringen av vannarbeidet nasjonalt og lokalt
Det er satt ned en direktoratsgruppe som skal koordinere vannarbeidet nasjonalt. Hele Norge er inndelt i 11 nasjonale vannregioner og 6 internasjonale vannregioner (hvor vannet krysser nasjonalgrensen vår). Disse vannregionene er definert av vannskiller, og følger ikke fylkes- og kommunegrenser. Det betyr blant annet at vannregiongrensen deler Vindafjord kommune i to. Vannskillet går mellom Sandeid og Ølen, slik at vannet som renner mot Ølen og Hardangerfjordbassenget er en del av vannregion Hordaland, mens vannet som renner mot Sandeid og Boknafjorden tilhører vannregion Rogaland. I vår vannregion, Rogaland, er det Rogaland fylkeskommune som har ansvar for å koordinere arbeidet ned til vannforvaltningens minste administrerende enheter, vannområdene.
Haugalandet er ett av fire vannområder i vår vannregion, og omfatter kommunene; Haugesund, Karmøy, Utsira, Tysvær, Bokn og Vindafjord, i tillegg til mindre områder av Sveio, Etne og Suldal. Vannområdet følger allerede etablerte regiongrenser for politisk og administrativt arbeid. Haugalandet vannområde har nå vært i drift i ett år, og en vannområdekoordinator organiserer den daglige driften. I tillegg har det blitt oppnevnt politikere og andre sektormyndigheter til vannområdets styringsgruppe. Foruten å vedta saker internt i vannområdet, skal politikerne også ta med seg vannarbeidet til sine egne respektive kommuner. Vann skal være viktig for politikerne! Vannområdet har også en administrativ faggruppe fra vannområdets kommuner som skal gi faglige råd til politikerne i vannområdeutvalget, og bidra til den praktiske gjennomføringen av vannarbeidet i kommunene. I tillegg har en vann- og avløpsgruppe blitt opprettet. Målet med opprettelsen av vannområdet og disse gruppene, er å samarbeide på tvers av kommuner, sektorinteresser og felles utfordringer. Man skal spille hverandre gode til det beste for vannet!
Vannet i Tysvær kommune
Kommunen har en rekke fjorder som skjærer igjennom landskapet i nord-sør-retning. Flere av disse er smale, og er i tillegg terskelfjorder med lav vannutskiftning. Disse fjordene er svært utsatte for oksygensvinn ved store tilførsler av næringsstoffer. Skjolda- og Grindefjorden er slike eksempler. Disse fjordene er så ferskvannspåvirkede at de gir sjøørreten et «pusterom» fra lakselusa. Lakselusa tåler nemlig ferskvann dårlig. Utfordringene rundt dette vannsystemet er allikevel stor landbruksaktivitet og høy tetthet av spredte avløp. En målsetning vil være å motivere bøndene til å gjøre positive miljøtiltak samt å få kartlagt alle de spredte avløpene. Foruten fjordene i kommunen, så finnes det ferskvannsforekomster som er problematiske. Blant annet Storavatnet på Nes som har hatt oppblomstringer av blågrønnbakterier. Det har tidvis gjort bading umulig, og vannet giftig som drikkevann for dyr. Gjennom sommeren og høsten vil det foregå prøvetaking i to av vannets bassenger samt noen tilførselsbekker. Forhåpentligvis vil det gi noen svar på hvorfor man får disse oppblomstringene av blågrønnbakterier. Det vil i høst også bli prøvetatt i Årvikelva ved Kårstø. Det er begrunnet med usikre fakta med hensyn til forurensning, og at elva huser én av svært få kjente gjenværende bestander på Haugalandet av den sterkt truede elvemuslingen.
Vannforskriftens vannarbeid har kommet til Haugalandet for å bli. Vi i vannområdet ønsker å bidra til at du skal kunne fiske, bade og oppholde deg i og langs vann uten å bekymre deg for at vannet kan være forurenset eller giftig. På denne måten vil vi også beskytte mangfoldet av planter og dyr i og nær vann, og slik sett ta vare på naturen rundt oss.
Sven-Kato Ege │
vannområdekoordinator
for Haugalandet