På Haugalandet har vi spesielt to saker som har fått bred mediedekning: Haugesund-saken og Bjelland-saken i Tysvær.
Felles for sakene er at barnevernet grep urettmessig inn i den første for 2 1/2 år siden. I den andre for om lag ¾ år siden. Begge havnet gjennom rettssystemet helt til Høyesterett, som gav begge foreldrepar medhold. Tysvær kommune stoppet med dette, men barneverntjenesten har via sin advokat uttrykt at de har «fremdeles stor uro for borna». Haugesund kommune fortsatte med ny fylkesnemnd med påfølgende anke til tingretten. Også i Haugesund er barnevernet «like bekymret».
Etter å ha lest de fyldige oppslagene i Haugesunds Avis om Haugesund-saken og om Bjelland-saken i både Tysvær Bygdeblad og Haugesunds Avis, så er det ubegripelig å registrere at kommunenes rådmenn og barnevernledere slår fast at «de ansatte har gjort jobben sin» og «barnevernet mener de har handlet rett».
I Haugesund-saken er to av tre barn hjemme hos sine foreldre og i Bjelland-saken er barna tilbakeført. Men de ansvarlige i kommunene står på sitt. Ja, det kan se ut som om sakene har utviklet seg fra å være barnevern til å bli «barnevernsvern». For det som har skjedd er at kommunene i sitt arbeidsgiveransvar og barnevernet i sitt selvforsvar, totalt overser de familiene som er blitt utsatt for grove overgrep ved omsorgsovertakelser uten grunnlag.
Så kjære leser, kast deg inn i debatten for å få slutt på at kommuner og barnevern «slikker sine egne sår». Bli med og kjemp for at fokus rettes mot å hjelpe de familiene som har lidd overlast, til å komme videre i sine familieliv. Jeg kjenner etter hvert til mange barnevernssaker, der det har kommet helt feil ut. Gjentagende ganger har jeg hørt foreldre med et hjertesukk si: -Bare barnevernet kunne sagt unnskyld, men nei, de sier bare «vi er like bekymret» og forlanger at vi skal ha tillit til dem og samarbeide. Gjør vi ikke det blir det brukt mot oss! Vi er redde!
Det som heller ikke kommer fram i debatten er at et inngrep fra barnevernets side på en skremmende ødeleggende måte griper inn i en families sosiale liv, økonomi, jobbmuligheter, studiemuligheter og overskudd til å leve og engasjere seg i vanlige fritidsinteresser. Livet til de berørte blir i første omgang satt totalt på vent. Praktiske problemer og «sår» skaper i ettertid så store problemer at det vil følge de involverte resten av deres liv.
Når rådmenn og barnevernsledere er så samstemte i at «de ansatte gjør jobben sin» og Høyesterett sier det motsatte, ja, da må det jo være noe galt med stillingsbeskrivelsene til de ansatte i barnevernet. Og ansvaret for dette har ordførere og rådmenn, som må slutte å gjemme seg bak barnevernslederne som i følge dem selv «bare gjør jobben sin».
Arne A. Kallevik
familierådsleder Haugesund-saken