Av Sokneshuset/Kristian Jørgensen
I kveld fikk vi høre sterke historier om forfølgelse og om flukt. Vi fikk høre historier om hvordan kjærligheten viste veg fra en millionby i Afrika til et liv i lille Tysvær. Vi fikk høre tanker om forskjell på kulturer, og vi fikk høre hvordan det er å komme til Norge og det å skulle integrere. Vi har fått høre historier om gode naboer og venner som har støttet opp etter ankomst til Norge, og vi har fått høre ønsker om å få et bredere sosialt nettverk. Vi har fått høre om sterk takknemlighet for å bo i Norge – takknemlighet for å kunne tro, si, og gjøre det en vil, uten frykt for represalier. Men det som kanskje står som det sterkeste inntrykket, er ønsket samtlige hadde om å gi noe tilbake til samfunnet – om det så gjelder jobb, verv eller vennskap med naboer.
En god, humoristisk oppsummering av hvordan vi nordmenn er kom også frem – vi er som en termos. Kalde på utsiden, men dersom en klarer å åpne oss opp er vi varme inni.
Arne Aurdal oppsummerte kvelden med å oppfordre alle om å ta imot nye som kommer til bygda på en god måte – og at det ikke alltid skal så mye mer til enn å invitere på en kopp kaffi.
En svært god kveld, som gav rom for ettertanke.
