I Tysvær Bygdeblad (TB) den 11.10.2018 jublet Arvid Bakken, en av høyre sine representanter i Formannskapet, over en del av innholdet han var fornøyd med, og uttalte blant annet:
«Då jobba eg og fleire andre hardt for å få gjennomslag for større handlingsrom i retningslinjene. Det gjaldt mellom anna større areal på hus, hytter og naust.»
«I punkt 6.3 om fritidsbustader er det eksempler der Tysvær har fått gjennomslag for hytter på 135m2 utanfor 100-metersbeltet, tidligare 120m2. Innanfor var det tidligare 75m2, som kan aukast til 90m2 BYA. Storleiken på naust auka til 40m2 frå 30m2 og flytebrygger aukar til 7x2m.
Dette er fantastisk, seier Høgre-politikaren.
Utvidinga gjeld også i dei mykje omtala LNF-områda. I den nye kommuneplanen vil det kunne byggast også innanfor LNF-områder. Dette er også veldig bra.»
Det er i denne forbindelse min litt ironiske kommentar om «alternative fakta» eller kanskje mer nøyaktig halvsannheter, kommer inn.
Jeg tror jeg tør si at Tysvær i svært mange år har slitt med å få utformet en hyttepolitikk som oppleves som fornuftig og rettferdig, og som kan aksepteres av Fylkesmannen. En stor utfordring har vært at kommunen har svært mange hytter som er etablert før Plan- og bygningsloven, og ligger i såkalte LNF områder. Senere gjennom både tildeling av hytteretter og søkbare områder, er svært mange hytter kommet i tillegg også de i LNF områder. I tillegg er selvfølgelig en rekke hytter de senere år etablert i regulerte hyttefelt.
Uten at jeg har sjekket tallene ligger utvilsomt et stort flertall av hyttene i kommunen i LNF områder. Tidligere har hyttereglene vært generelle, altså like for LNF områder og hyttefelt. Selvfølgelig var det mulig å avvike i reguleringsplaner for hyttefelt, uten at det vel har skjedd i særlig grad. Det som har vært forholdsvis greit å få til i disse reglene, er oppjustering av maks størrelsen på hyttene i forhold til utviklingen på området fra 90m2 videre til 100, 110, 120 og altså nå 135m2.
Men når det i TB saken sies: «Utvidingane gjeld også i dei mykje omtala LNF-områda», er dette direkte feil. Som nevnt foran ble hytter i LNF-områder helt til og med siste kommuneplan, behandlet etter generelle hytteregler. Fram til i vår var altså derfor maks størrelsen her 120m2, mens det nå, iht. 9.1 Føresegner LNF, pkt.4, er redusert til 90m2.
Føresegnen lyder slik: «Etablerte, lovleg oppførte, bebygde og uregulerte fritidseigedomar i LNF-område utanfor 100 metersbeltet vert definert som hyttebygging spreidd. For desse eigedomane tillates riving, fasadeendring og oppføring av fritidsbustad/erstatningshytte på inntil 90m2 BYA i ein etasje…..» (siste del utelatt).
Det er særdeles vanskelig å se at det her ligger noen signaler om oppmyking innenfor LNF-områdene som er et tema i oppslaget.
For sikkerhets skyld er det alltid viktig å sjekke og få signaler om administrativ praktisering av disse forholdene. Disse signalene har jeg oppfattet slik: Nye fritidsbolig tiltak, eller tiltak på eksisterende hytter i LNF-områder som oppfattes ikke dekket av føresegnene, er å betrakte som dispensasjonssaker og er ikke ønskelige å behandle. I tilfelle slike søknader blir fremmet, vil det bli innstilt på avslag.
Alle slike saker skal gå via endringer i arealstatus. Altså at det aktuelle området / eiendommen først må få status som hytteområde, før det har noen hensikt å søke. De fleste som har litt kjennskap til hva en slik prosess krever av innsats og kostnader vil nok gi opp på forhånd.
Til og med en relativt enkel delingssak av en «dobbelhytte» for å teknisk og praktisk avklare familiære eierforhold, defineres inn i disse rammene, og er ikke ikke ønskelig å ta til behandling.
Jeg tviler sterkt på at involverte vil glede seg over forannevnte endringer.
Dette er ikke ment politisk og slett ikke som kritikk mot Arvid Bakken som står fram i TB. Det er ment som kommentarer og avklaringer og undring rettet mot det jeg oppfatter som klar endring i kommunens hyttepolitikk. Jeg vil likevel stille spørsmål tilbake til Arvid Bakken som jeg regner med har vært tett på hele kommuneplanprosessen og tydligvis er opptatt av politikken på dette området:
Er dette korrekt oppfattet? Er det virkelig slik dere har ment det, og er i tilfelle ikke det et langt steg tilbake? Har ikke politikerne sett behovet for å sikre Tysvær sine spesielle utfordringer innenfor LNF-områdene på denne sektoren på en bedre måte?
Jeg er redd for at i denne saken er det Fylkesmannen som har grunn til å juble mest, og samtidig er jeg spent på om politikerne virkelig er klar over hva de har vært med på. Er de fanget av egne vedtak, kanskje som i den såkalte «kontorsaken» på Raglamyr?
Reidar Pedersen