Hele kommunestyret var tilstede og det var mange tilhørere, mange av dem berørt av barnevernets arbeid i Tysvær. Jeg er fremdeles i ettertankens tid og gjør meg noen umiddelbare reaksjoner over hva vi fikk presentert, og ikke presentert i går.
Det var enkelt sagt minst 3 typer tilhørere i går, politikere, ansatte og innbyggere som er direkte berørt av barnevernets/kommunens arbeid. Fremleggelsen av rapporten talte mest til de 2 førstnevnte. I tallene som ble fremlagt kunne vi bare ane hvilken smerte mange av de berørte måtte føle.
Det er spesielt 3 hovedpunkter som mine tanker er opptatt av.
Rapporten sier at Tysvær kommune har dobbelt så mange akuttvedtak i 2017 som snittet for landet og sammenlignbare kommuner. Flere av disse er i ettertid omgjort. Her må kommunen beklage overfor familier som er blitt påført uendelig smerte. Det var godt å høre at tallet for 2018 var betydelig lavere. Kanskje offentlig fokus gir impulser til å justere praksisen i egen avdeling. Det sier meg at åpenhet er nøkkelen til at kommunen opererer i samsvar med innbyggernes og samfunnets rammer og forventninger.
Rapporten sier at ingen av bekymringene som kom inn i 2017 var blitt henlagt før undersøkelse. Det er en utfordring til rådmannen å påse at kulturen og kompetansen i barnevernet er så sammensatt og god at de har et solid fundament og trygghet til å skille mellom vesentlige og uvesentlige meldinger, med det samme de kommer inn. Når en melder en bekymring er det i tro og tillit til at barnevernet har kompetanse til å kvalitetssikre innholdet i meldingene før en skaper unødig utrygghet og lidelse i familier gjennom undersøkelsesfasen. Resultatet av praksisen i 2017 kan ha vært årsak til at vi i 2018 har fått langt færre bekymringsmeldinger. Jeg deler oppfatningen til ekspertgruppa på at dette er uheldig. Jeg reagerte også sterkt på å høre at i Tysvær blir det ikke tatt kontakt med private i undersøkelsesfasen og jeg antar at det gjelder både familiemedlemmer, naboer og bekjente. Dette blir gjort i andre kommuner, hvorfor ikke i Tysvær?
Det siste forholdet jeg vil nevne er framtida.
Hva kan vi, som kommunepolitikere, gjøre for å følge opp rapportens hovedkonklusjoner og påse at vi får et godt og trygt barnevern i Tysvær. Rapporten drar fram flere punkter, bl.a jevnlig rapportering til f.eks formannskapet om barnevernets arbeid og knytte kvalitetssikring av arbeidet opp mot en kommuneadvokat. Dette er bra og dette skal vi følge opp.
Barnevernets intervenering i familier har ikke bare en følelsesmessig side, men også en økonomisk, som i verste fall fører til en forverret situasjon for barna som blir berørt. Kommunen må gjennom sin kvalitetssikring, sette seg inn i alle aspekter ved sitt barnevernsarbeid og ikke bare ensidig forholde seg til lover, retningslinjer, administrative pålegg og faglige vurderinger. Endringer i barnevernsloven i 2018 pålegger også kommunen i større grad å hensynta dette. Jeg håper at en gjennom å knytte en kommuneadvokat til arbeidet vil komme videre, også på dette punkt.
Til slutt. Som politiker, medlem av kommunestyret som hadde bestilt denne rapporten, reagerer jeg på at jeg ikke fikk tilsendt rapporten før møtet begynte. Det hadde gitt oss mulighet til å stille kvalitative spørsmål. Nå ble det mest en enetale fra ekspertutvalget og rådmannen. Dette blir fulgt opp av pressemeldingen fra kommunen som er rådmannens pressemelding, ikke kommunestyrets.
– Randi Rettedal