Innspill til høring av MTA og detaljplan med planendringer for Gismarvik vindkraftverk, Tysvær kommune, Rogaland
1. Høringsfrist 11.mars 2019. Denne er meget kort – informasjon lagt ut 23.1.2019, men utsendt høringsbrev er datert 15.2.2019. Så kort frist kan ikke aksepteres. Det kreves at høringsfristen utsettes; jfr. Punktene 1-9.
2. Mjåsund Velforening– bebyggelsen på Mjåsund, kommer ca 900-1000 m fra nærmeste turbin. Beboerne her har IKKE mottatt konkret og direkte varsel i brevs form, verken fra tiltakshaver eller NVE, som kravet er. Bebyggelsen er behørig omtalt i søknaden, og da er det ubegripelig at de ikke er varslet. I nærheten av Haugaland Næringspark burde det være meget enkelt å finne ut hvem som skal varsles. Det er ikke så vanskelig å finne de ca 50 husene, hvorav ca 40 er på Mjåsundfeltet – saksbehandlingsfeil!
Først da det var under en uke igjen til høringsfristen utgår, finner beboerne her en, ufullstendig kopi av NVE sitt høringsbrev, påmontert Solvind Prosjekt AS sitt visittkort, i sine postkasser.
3.Turbinhøyder. I godkjent konsesjonssøknad er turbinhøyden på de 5 turbinene 130.5 m. I ny søknad legges det til grunn 3 turbiner som er 210 m – det vi si 61 % høyere enn tidligere. Dette vil medføre større visuell forurensning og langt overstige det som fremgår av opprinnelige søknad – pkt 4.4. jfr. Bildene i avsnitt 7; 7.8 til 7.14. Vegetasjonen vil IKKE skjule de nå 210 m høye turbinene og det kreves nye visuelle utredninger og bilder. Disse – utredningene og bildene – kreves sendt berørte parter, som beboerne på Mjåsund, Bjørnsvik og Tysvær kommune, til uttalelse, før saken behandles på nytt i NVE. Disse skulle absolutt vært sendt ut med høringsbrevet av 15.2.2019. Hvorfor er de ikke det ?
De to bildene under her er hentet fra konsekvensutredningen, de er fra Hetland og Bjørnsvik. De viser hvordan det vil se ut med 130 meter turbiner(de minste), vi har montert inn i bildet 210 meter høye turbiner, slik at en ser den enorme forskjellen det utgjør. Det var med et utgangspunkt i 130 meters turbiner konsekvensutredningen, som førte til at de fikk konsesjon i 2013, ble laget. Derfor er det svært underlig om de nå uten videre skulle få lov å sette opp 210 meter høye turbiner..
4.Støy. De nye støyberegningene er vanskelig å tolke. Her sier Rådmannen, i Tysvær,i sitt framlegg til vedtak:
«- Ein legg til grunn at ny løysning, med endra plassering, antall og høgde på vindturbinane gir mindre støy for nærliggande busetnad.»
Det påstås at beregningene er basert på worst case og maksimalt garantert støynivå. Hva er det ? Dette fremgår ikke av vedleggene utarbeidet av Kjeller Vindteknikk. Vindhastigheten som er brukt, er 7 m/s – tilsvarer dette worst case ?
I «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)» står det i kapittel 9.8.1 Worst case støyberegninger:
Beregning av støyvirkninger skal i utgangspunktet alltid gjennomføres som worst case beregninger. Dette innebærer en sikkerhetsmargin for støyfølsom bebyggelse. Worst case beregninger forutsetter at det legges til grunn at det blåser fra alle kanter samtidig, og kildestøy fra vindturbinene ved 8 m/s i 10 meters høyde eller maksimalt garantert støynivå.
I kapittel 9.8.1. sies det bl.a:
En worst case beregning av støyvirkninger skal kjøres ved å benytte følgende data:
* Det skal alltid gis en forklaring på de valgte mark absorpsjons faktorer (dempingsfaktor av omkringliggende terreng) som er lagt til grunn for beregningen. I worst case beregninger anbefales konservative parametervalg for mark absorpsjon. Det bør også vedlegges et kart som illustrerer dempingsfaktorer utreder har brukt for nærliggende områder.
* Det skal alltid gis en kortfattet beskrivelse av hvordan lufttrykk, temperatur og luftfuktighet kan påvirke beregningsresultatet.
* Det finnes en del faktorer som ikke enkelt kan implementeres i tilgjengelig programvare for beregning av støy fra vindturbiner. Dette kan være faktorer som store høydeforskjeller i landskapet og ekkovirkninger fra reflekterende flater rundt vindturbinene. Dersom dette vurderes å kunne ha virkninger for beregningsresultater skal dette kortfattet beskrives.
I søknaden datert 23.1.2019 er forholdene nevnt ovenfor, ikke redegjort for. Det er det heller ikke vedrørende lavfrekvent støy som har en langtidspåvirkning som er veldig påaktet. Avstand fra turbiner til bebyggelse er det i utlandet satt krav til min. 1500-2000 m. her er det snakk om knapt 1000m .
Konklusjon: Kravene i de nevnte 3 punkter er ikke oppfylt, dette kreves det en redegjørelse for.
5. Iskast. Det skrives at sannsynligheten for ising er 0-50 timer i året. At turbinene vil stoppe ising er mulig. Vindturbinene har sensorer og styring som oppdager og håndterer ising fortløpende. Oppstår ising vil turbinene slå seg av inntil isen er borte. Det er mulig å utstyre turbinene med avising systemer om ønskelig, men på grunn av den lave sannsynligheten for ising er dette ansett som unødvendig.
Basert på at ising er meget sannsynlig i vinterhalvåret på grunn av høy luftfuktighet og relativt lave temperaturer i området, så aksepteres ikke synspunktene som omtalt i søknaden. Realiteten er annerledes.
Høyden på turbinene tilsier også at sikkerhetsavstanden rundt turbinene må være minst 400 m. Videre så er turbinene plassert midt inne i et fremtidig industriområde hvor det er meget sannsynlig at det vil forgå virksomhet med menneskelig aktivitet 24/7. Det må allerede nå hensyn-tas i de kravene som stilles til utbygger.
Videre heter det i Rådmannen, i Tysvær, sitt framlegg til vedtak:
«- Ein legg til grunn at det er dialog mellom Haugaland Næringspark og tiltakshavar i forhold til framtid bruk og utvikling av areala i næringsparken.»
Det kan tyde på at tiltakshaver ikke har informert Haugaland Næringspark tilstrekkelig om hvilke begrensninger i bruken av arealet, i turbinene sin nærhet, kan få. Dette være seg på grunn av iskast og støy.
Det skal også nevnes at på Høgjæren med bare 127 m høye turbiner, er det registret iskast på opptil 700 m !
I området rundt Mjåsund er det både turveger og frosne vann som på vinterstid benyttes av lokalbefolkningen, barn som voksne.
Konklusjon: Krav til avbøtende tiltak må tas inn i godkjennelsen
6.Skyggekast. Skyggekast er en ting, men blinking (fra påbudte markeringslys) er det ikke redegjort for. Disse har en stor innvirkning på freden og stillheten som ellers oppleves når dagslyset er borte.
Konklusjon: Krav til avbøtende tiltak må settes.
7.Eiendomsverdi. Det er konstatert i en rekke andre områder hvor vindindustri er etablert, at eiendomsverdier reduseres , alt fra 10 til 45 % i enkelte områder . Det er også registrert at enkelte utbyggere andre steder i landet nær vindkraftverk har gått konkurs.
Spørsmål som må besvares: Hvordan vil faktiske fall i eiendomsverdi bli kompensert hvis vindindustrianlegget realiseres?
8. Fauna og vassdrag. Det er registrert havørn i området. Hvordan vil disse bli ivaretatt?
I Rådmannen, i Tysvær, sitt framlegg til vedtak står det:
«- Anleggsarbeid må gjerast på ein så skånsam måte som mogleg, slik at ei hindrar avrenning og forureining av Storavatnet.»
Hva da med Vadvatnet? Vadvatnet brukes av beboerne på Mjåsund som badevann, med aktiv flytebrygge, og området rundt blir brukt som turområde. Vil dette bli berørt?
9.Avslutning. Mjåsund Vel krever at høringsfristen utsettes til etter at det er redegjort for punktene 3 t.o.m. 8 ovenfor fra tiltakshaver og at berørte parter deretter har minst 4 uker å kommentere redegjørelsen.
Vennlig hilsen
for Mjåsund Velforening;
Ida Kristin Kvilhaug, Styremedlem
Einar Andreas Pettersen, Styremedlem
Ronny Henne, Styremedlem
Mari Skogen Sztankay, Styreleder