Tysværdamene: Sykt nær finaleseier

Solveig Egge er så god at det er en forskjell med og uten midtbanemotoren på banen.
– Jeg har hatt influensa de siste ukene og er ikke i form. Jeg fikk et mål fra en meter og hadde et par sjanser til. Men så var det slutt. Dette var trist, sier Solveig Egge etter finaletapet.
Tysværdamene tapte helt fortjent selv om både Egge og Cecilie Apeland hadde sine sjanser mot slutten av kampen. Det ble bare ett mål, og det var ikke nok mot et hardt kjempende Bremnes. Sett hele kampen under et, var det en fortjent seier.

Ikke bra nok
Trenerne Trond Helge Erland og Sigbjørn Tysvær var ikke fornøyde, og synes laget tapte fortjent.
– Vi klarte ikke å sette tempo i ballen og lot de komme helt opp i oss. De fikk det sikkert akkurat slik de håpet på. Vi kom tilbake helt mot slutten og fikk en utligning. Da det så som lyset ut og vi var i ekstraomgangene, så scoret de nummer to, og ikke vi. Vi fungerte ikke som lag, og vi tapte som lag. Det må vi lære av og leve med, sier de to trenerne.
For det ble veldig tydelig den halvtimen Solveig Egge orket å spille. Da ble det fart på ballen og me struktur. Likevel kan en stille spørsmål om ikke Tysværdamane burde kjørt noen flere på topp i jakten på seieren.

– Han står vel i døren
For familien Herland ble det en lang og kald dag på kunstgresset. Broder Sindre vant med Skjold, mens lillesøster Tuva bittert måtte konstatere at hun ikke fikk oppleve det samme.
– Han står vel i døren og venter på meg nå ja. I tillegg scoret han. Blir ikke god å ha med å gjøre de neste dagene, smiler Tuva.
– Hvor kjipt var dette tapet da?
– Det kommer nok til å gjøre vondt noen dager, mest fordi vi ikke spilte noe bra. Men vi er nå en smilende gjeng og humøret er nok raskt tilbake. Det var litt tårer i dag, men det var fordi vi fikk oss noen smeller. I garderoben var det grei stemning. Vi må tåle å tape også, selv om et finaletap svir litt ekstra, sier Tuva Herland.

Mer om finalen i papiravisen på torsdag.