Feltet som ble oppdaget av Lundin i 2010 er så stort at det har vært nødvendig å bygge det ut i flere trinn, og mens produksjon etter første byggetrinn forventes å starte opp senere i år vil det være full drift og produksjon fra hele feltet i 2022.
Med tanke på hva oljenæringen har betydd for landet vårt de siste 50 årene, er hele Johan Sverdrup feltet et nytt kapittel i historien om fortsatt vekst og velstandsutvikling og ikke minst industriutvikling.
Det er utvilsomt vårt viktigste industriprosjekt også de neste 50 år, der forventede inntekter til velferdssamfunnet er på mer enn 900 milliarder kroner i hele feltes beregnede levetid. Dette er penger vi bruker til skoler og sykehus, politi og kollektivtransport og veibygging – ja det er penger som er med på å ivareta dagens velferdsordninger for oss som er så heldige å bo her.
Det er også penger en inntekt som gjør oss i stand til å drive med forskning og teknologiutvikling som er helt avgjørende for å redusere utslipp fra petroleumsindustrien, og utvikle og grønnere næringer.
Vi vet at oljebruken vil gå ned. Men den skal ikke stoppes i morgen, og vi trenger både arbeidsplassene og inntektene næringen gir oss i mange år fremover. Derfor er det viktig at nye felt oppdages, og at nye produksjonsfelt etableres. Jeg vil fremheve viktigheten av forutsigbarhet omkring leterefusjonsordningen, som siden den ble innført i 2005 har ført til økt leteaktivitet. Det spørs om Johan Sverdrup hadde blitt oppdaget uten denne ordningen.
Elektrifisering av Utsirahøyden ble vedtatt i 2014. På Haugalandet har vi etablert en områdeløsning på Haugsneset på Kårstø som skal tilføre kraft fra land til både Johan Sverdrup og de omkringliggende feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh. Johan Sverdrup ble koplet til strømforsyningen fra land allerede i fjor høst, mens kraften fra land skal dekke kraftbehovet til alle disse feltene fra 2022 når fase 2 av Sverdrup er klar. Det har vært en formidabel satsing, og det betyr at vi reduserer utslipp av klimagasser med 80 – 90 % sammenlignet med en standard utbygging av gassturbiner.
Frykten for mangel på kraft til fremtidige kraftkrevende prosjekter på Haugalandet preget regionen da elektrifiseringsdebatten gikk. Per i dag har vi nok kraft ifølge Statnett, men de er også i gang med å planlegge ny kraftledning til regionen – nettopp med tanke på behovet som Haugalandet har for fremtiden.
Vi skal ikke glemme hva oljenæringen har betydd for det norske folk og hvilken fantastisk velstandsreise vår generasjon har fått være med på. Videre vil næringen selv være en del av løsningen for å redusere utslipp – ikke bare i Norge – det skal også bidra til å redusere utslipp i resten av verden.
Aase Simonsen
Stortingsrepresentant Høyre
Medlem av Energi- og miljøkomiteen