Vet politikerne i Tysvær hva de driver med?

Tysvær-politikernes håndtering av vindkraftsakene i kommunen gjør at det er all grunn til å stille spørsmål om de vet hva de holder på med. Det første svaret får vi kanskje allerede 18. juni, når teknisk utvalg skal behandle søknaden om endringer i vindkraftprosjektet i Hervik-området.

- Lesarinnegg

Tysvær Vindkraftverk kom først opp for 15 år siden, men planene har aldri vært lagt fram i offentligheten. De eneste som har kjent til dem har vært forskjellige offentlige og kommunale organer, og grunneierne. Men fra alle dem har det vært helt stille.
Så plutselig, for åtte-ti dager siden, ble et høringsdokument fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kjent via omveier. Høringsfristen var meget kort, til 21. juni – i år. Etter initiativ fra kommunen er den blitt noe forlenget. De mest berørte, naboene, er ikke ansett som høringspart.

Er politikerne marionetter?
Allerede i 2009 besluttet Olje- og energidepartementet (OED) at denne saken var så viktig for landet, at prosjektet skulle gjennomføres etter en unntaksbestemmelse i Plan- og bygningsloven. Staten har altså overtatt reguleringsmyndigheten fra kommunen. Betyr dette at kommunens forslag og innsigelser i prosjektet er betydningsløse og ikke teller noe særlig? Betyr det at kommunen i realiteten spiller en marionette-rolle, og blir voldtatt og overstyrt av NVE og OED? Er det disse to mektige statsorganene som trekker i alle trådene og setter lokaldemokratiet til side?

Hvem eier Tysvær Vindkraftverk?
Det er alminnelig høflighet, og god forretningsskikk, at utbygger presenterer seg overfor kommunen de ønsker å investere noen hundre millioner kroner i. Det er også ganske vanlig at de direkte berørte, som naboene, får vite noe om prosjektet.
Vi har ikke hørt noen ting. Jeg tviler også på om kommunen har hatt kontakt med de egentlige eiere. Søknadsdokumentene er uklare og sier omtrent ikke noe om dette. Ifølge nettsøk kan eierne være:

• Svenske Spawer Kraft, eid av en spanjol, med adresse Madrid.
• Investeringsselskapet Green Investment Group, adresse Storbritannia.
• Verdens største grønne infrastruktur-investor, australsk-britiske Macquarie Capital, med aktiviteter i 27 land, adresse Storbritannia.

Eller forholder kommunen seg bare til innleide konsulenter som:
• Oslo-selskapet Alpiq Ecopower Scandinavia, som igjen eies av Alpiq Ecopower AG i Sveits.
• Det norske selskapet Stormvind i Trondheim.

Dette indikerer at det ikke fins noe norsk eierskap i prosjektet. Utbyggingen synes å være helt overtatt av utenlandske kapitalinteresser; at den utelukkende er et tiltak for å tjene penger på norsk dumsnillhet. Spørsmålet er hva kommunen har gjort for å klarlegge disse forholdene, og om ordføreren og rådmannen – og de øvrige politikerne – føler seg komfortable med en slik situasjon? Bør de gjøre noe mer?

Fordeler med Tysvær Vindkraftverk
Når saker skal avgjøres, er det vanlig å veie fordeler mot ulemper. Det gjelder også i politiske beslutninger, hvis ikke særskilte forhold tvinger fram ulogiske løsninger. Dokumentene forteller ikke noe om investeringer og driftskostnader, men det fins aktuelle erfaringstall på nettet, blant annet hos Vindportalen.no.
Tallene derfra indikerer at anleggskostnaden kan dreie seg om rundt 500 millioner kroner, regnet etter installert effekt på i overkant av 47 MW (9-11 millioner kroner per MW). I tillegg kommer kostnadene med overføringslinjen til Klovning, som trolig dreier seg om flere titalls millioner kroner.
Driftskostnader for slike anlegg skal typisk være rundt ti øre per produsert kilowattime. For dette prosjektet (nesten 161 GWh/år) dreier det seg altså om driftskostnader i størrelsesorden 16 millioner kroner i året. Halvparten går til drift og vedlikehold, og rundt 20 prosent til administrasjon og nesten det samme til landleie.
Prosjektet gir da følgende økonomiske fordeler:

• Kommunal eiendomsskatt (pluss/minus 3 millioner kroner i ti år, så synkende).
• Kortvarige anleggsoppdrag for lokale selskaper.
• Kanskje 1-2 ansatte/innleide i driftsperioden (vedlikehold).
• Løpende inntekter for grunneierne.

Ulemper med Tysvær Vindkraftverk
Foruten bråk i anleggsperioden skaper turbiner i drift mye støy og lavfrekvent lyd som bærer svært langt, skygge-kasting, og iskasting i kalde perioder. Naturen ødelegges med flatsprengte fjelltopper og flere kilometer permanente veier. De høye og kjempestore møllene er brutal synsforurensing. Dyr- og fugleliv påvirkes betydelig, men verst er det for dem som bor nærmest. I dette prosjektet regnes det med at 57 boligadresser vil bli påvirket.
Kommunepolitikerne bør tenke på følgende konsekvenser:

• Anleggsperiode med bråk og svært mye tungtrafikk (stein, betong, utstyr).
• Naturområder ødelegges permanent (med stor skade for dyre- og fugleliv).
• Naboenes helseplager (søvn, hjertebank, kvalme, psykiske effekter).
• Redusert eiendomsverdi (kanskje med 30-50 prosent).
• Fraflytting.
• Ungdommen vil ikke flytte hjem etter endt utdanning.
• Tysvær mindre attraktivt som hyttekommune.
• Færre turister.
• Dyrere strøm (ny strømtransportnett betales som høyere nettleie).
• Sosiale relasjoner skjerpes (konfliktnivå naboer – grunneiere).
• Redusert livskvalitet.
• Kystlandskapet i Hervikfjorden ødelegges.
• Kommunens omdømme reduseres betydelig.

Ifølge fagfolk er ulempene vesentlig større enn fordelene, men det trenger man ikke så mye kunnskap for å forstå. Kommunen behandlet forrige søknad om endring i denne saken i juli 2014. Der står det at kommunen er positiv til søknaden, men vil ha mer informasjon.
Hva var grunnlaget for kommunens positive holdning? Hadde politikerne ikke nok kunnskap til å vurdere fornuftig, eller følte de seg som marionetter? Vet de bedre nå?

Informasjon fra kommunen
I postlistene på Tysvær kommunes hjemmeside fins det 78 dokumenter som omhandler Tysvær Vindkraftverk, i perioden 2005-2019. Ingen av papirene kan åpnes; det må søkes om innsyn for hver enkelt sak. Kommunens ledelse og de fleste politikerne har altså hele tiden hatt fullt innsyn i prosessene, men de har ikke gjort noe for informere den viktigste gruppen; naboene. Naboene er altså ikke høringspart, men må leve med dette resten av livet – eller flytte.
Føler ordfører og rådmann seg komfortabel med sin passive informasjonsrolle?
Ørnene som seiler i vinden omkring Gudbrandsfjellet har det enklere: Enten blir de drept av de roterende vindmøllevingene, eller så finner de seg nytt habitat.

Konsekvenser for kommunevalget
Hittil har kommunen etter min mening håndtert vindkraftsakene på en uklok og lite gjennomtenkt måte. Flere kommunestyrer og flere partier må ta skylden for det. I den avgjørende søknads-innspurten bør politikerne huske at det snart er kommunevalg.
Politikerne i teknisk utvalg skal behandle saken den 18. juni. Håndteringen der får trolig innvirkning på hvordan ganske mange tysværbuer vil stemme. Møtene er åpne for publikum. Det kan være en idé å møte opp i formannskapssalen klokken 12:00.

Ådne Bratthammer, nabo til det planlagte vindkraftanlegget i Hervik