ABBA-fest i storsalen; – «Galnaste eg har vore på»

– Vi så at publikum satt i stolene og koste seg på de to-tre første sangene. Så tok det helt av. WOW, for en fest det ble Tysvær, smilte gitarist og «Bjørn» Jules Dodd etter konserten.
Nå er ikke undertegnende blant de som lar seg vippe av pinnen en fredag i kulturhuset av litt allsang og trampeklapp. Men dette ble kvelden for de uante dimensjoner i vanligvis så «kulturelle» Tysvær. Det var rett og slett fest på lokale. Mulig det satt noen i salen og tenkte; Hva har jeg gjort som sitter her?, men for de aller fleste ble det mer eller mindre frivillig en festaften.
det var allsang og dansing i to ganger 45 minutter. Til slutt måtte også de litt mer reserverte kaste seg ut i dansen samme med en stor gruppe «unge» kvinner som hadde lagt festen til storsalen. Og låtene til ABBA er verdt en fest alene. Det var imponerende, og jeg er svært glad at jeg som utsendt for lokalavisa fikk oppleve dette tett på.

Ekte
Nå er ikke gjengen i ABBA 1974 noen kopi av ABBA. de er et hyllingsband som byr på seg selv og lager et show og en fest ut av sangene tydeligvis alle i salen kunne på rams. Det haglet hits over salen og folk var med. I tillegg fyrte de to guttene i bandet av en Bon Jovi «rakkare» med «Living on a pryer» som pauseunderholdning mens jentene skiftet antrekk. Den så jeg ikke komme, og publikum takket og bukket og gulvet i storsalen ristet i takt.
Aileen Mclaughlin og TJ Davis opptrer slik vi husker ungjenter har opptrådd foran speil på 1000-vis av jenterom, til «Dancing Queen» «Money, Money» og alle de andre sangane. Dansetrinna var der, selvsagt ikke i nærheten av originalen, men garantert i nærheten av slik all fans har danset seg gjennom alle disse tiår med ABBA-musikken.
24 hits var det plass til pluss bonusen med Bon Jovi.
– Vi håper at folk har hatt en skikkelig festkveld her i Tysværtunet. Slik så det i alle fall ut fra scenen. Et helt fantastisk publikum og en flott blanding av eldre og unge. ABBA sine sanger er for alle og det så vi kveld. For oss var det helt strålende med den kontakten vi fikk. Ikke rart vi elsker Norge og nordmenn. Dere gir av dere selv, hver gang, oppsummerte Anni-Frid og Agnetha.
Jeg vet ikke hva mer det er å si. Kanskje «Thank you for the music»?
Nei, jeg går for det galnaste eg har vore med på. Det dekker alt på en positiv måte. For en herlig galskap av en fest. Jeg bøyer meg i støvet, selv om jeg vet det var folk i salen som var sjokkert. Legg sjokket vekk og nyt at folk tør å gi av seg selv.

Alf-Einar Kvalavåg