Peder Losnegård er på ferie hjemme hos mamma Marianne og pappa Petter. Ingenting svarer han når vi spør hva han gjør på i ferien. Hektiske dager i Los Angeles er byttet ut med fuglesang og stillhet i Espevik.
– Det er helt fantastisk å tømme hodet litt. Og da er det ikke bedre plasser på jord enn Espevik. Og det er helt sant. Jeg har gjort null. Absolutt ingenting. Ikke en ny sang i hodet en gang, smiler Losnegård.
Lørdag ettermiddag inviterte han venner og kjente til et slags releasparty på Byscenen. Der tok han en lyttende forsamling gjennom alle de 12 sangene på plata som har fått tittelen «Peder».
Kjekt
– Det er kjekt å kunne komme hjem og gjøre noe slikt. Det er musikk som krever en del av lytterne, men mange finner litt her og der. Samtidig møter jeg stadig folk som vil ha utfordringer når de lytter.
– Ja, for her var det litt av hvert?
– Ja, helt klart. Her er det litt musikk som er lett å ta inn over seg, samtidig som det er musikkstykker her som helt klart ikke kommer til å surre på noen CD-spillere, for å si det slik. men dette er min plate. Her er det mine ideer som har fått fri plass. Mange har vært med og inspirert, men dette er min plate og mitt liv. Derfor funker det godt å kjøre en orgelbasert sang, innspilt på juleferie i Espevik i 2018, som siste låt på plata. Sirkelen er på mange måter komplett, sier Lido.
Litt av hvert
Musikalsk er det umiskjennelig Lido over det. Internasjonalt og velprodusert på et nivå vi sjelden hører. Nå skal jeg være forsiktig å gjette på alle stilartene som Lido inkluderer i sin musikk, men her var det tydelige spor av den unge LidoLido som tok oss på senga for det som begynner å bli mange år siden. Men her var det også funnet plass til elektronika helt på grensen til jazz. Kort fortalt. her var det en «lapskaus» av musikkstiler.
– Det stemmer. Det er litt slik jeg har bygget opp dette universet. Det er en «mølje». Forhåpentligvis er det en smakfull blanding, sier Lido.
Du kan lese mer om Lido i papiravisen på torsdag.