Mariann Eintveit Lie – Kommuneoverlege – medlem i folkehelsegruppa
Hvorfor er tallet så overraskende høyt, tross at vi nå lever i en korona-hverdag med restriksjoner som vi ikke kan vente med å komme oss ut av?
Er vaksinens suksess blitt deres verste fiende
Historien viser foreldre som har stått i kø for å vaksinere barna sine mot eksempelvis polio, meslinger, difteri og kopper. Meslingepidemier som pleide komme hvert 3. år ble eliminert etter vaksinen kom i Norge. Den høye dødeligheten ved kopper og de alvorlige følge symptomene ved polio ble borte etter vaksinens inntog. Norge har fremdeles høy oppslutning i barnevaksinasjonsprogrammet, men i noen land ser man i moderne tider at vaksinasjonsdekningen har falt. Dette gjør oss nå sårbare for sykdommer som man tidligere ikke var bekymret for. Mesling utbruddet på Samoa i 2019 er et eksempel på dette, hvor over 80 personer omkom, hovedsakelig små barn.
Årsakene til at en vaksinasjonsdekning går ned, er kompleks. Tilgjengelighet, manglende tillit, økonomi m.m. Det er også verdt å merke seg at når sykdommene blir borte, blir de også borte fra folks bevissthet. Man ser ikke lengre skaden de faktisk kan ha, men man ser og opplever bivirkninger. Bekymring rundt bivirkninger og sikkerheten er den vanligste årsaken til vaksinevegring, samt oppfattelsen av at risikoen for sykdom er liten. I 2019 erklært Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksinemotstand som en av de 10 viktigste truslene mot global helse.
Vaksiner og sikkerhet
Vaksinasjon er et av de mest effektive helseforebyggende tiltakene vi har i dag. Det er et høyt fokus på å sikre at vaksiner er trygge. Produsentene må følge de samme kvalitetsstandardene som andre legemidler og man godtar lavere grad av bivirkninger enn for vanlige medikamenter. Vaksinemyndighetene har en plikt til å være transparent og åpen. Åpenhet rundt det man er sikre på og det man er usikre på. Det kan være sunt å være skeptisk og informasjonssøkende, også når det gjelder nye vaksiner.
I en pandemisituasjon er det viktig med rask tilgang til vaksiner. Vaksinemyndighetene kan da effektivisere og korte ned tiden i en godkjenningsprosess. Dette skjer ved at landene må sette inn ekstra ressurser og prioritere dette arbeidet. Selv om vaksinemyndighetene legger opp til raskere prosesser, må det fortsatt være tilstrekkelig dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet før en vaksine blir godkjent.
Hvilke korona vaksine får vi
Vi vet enda ikke hvilken korona vaksine som blir godkjent i Norge. Vaksine utviklingen startet i januar 2020, det har derav nå gått over 10 måneder siden utviklingen startet. Det er per nå 42 vaksinekandidater i klinisk utprøving, samt 150 kandidater er i prekliniske studier.
Vaksinene blir ikke «sendt ut i verden» før grundige vurderinger på sikkerheten og nytten er gjort. En raskere og mer effektiv godkjenningsprosess, skal ikke gå på bekostning av strenge krav til dokumentasjon. Når en ny vaksine blir godkjent, vet vi at den gir en akseptabel effekt, men vi vet ikke hvor lenge effekten varer. Vi vet mye om vanlige og mindre vanlige bivirkninger hos voksne, men sannsynlig mindre om bivirkninger hos barn, eldre og gravide, og mindre om sjeldne eller sene bivirkninger. Et viktig prinsipp er likevel at en vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som større enn risikoen.