Kommunestyret bekrefter kommunelegens vedtak om forskrift om forebygging av koronasmitte i Tysvær kommune
Kommunestyret bekrefter kommunelegens vedtak om forskrift om forebygging av koronasmitte i Tysvær kommune

Korona: Vedtok å følge de strenge innstramningene

Forskrift om forebygging av koronasmitte i Tysvær Rådmannens forslag til vedtak:
1. Kommunestyret bekrefter kommunelegens vedtak om forskrift om forebygging av koronasmitte i Tysvær kommune, gjeldende for 12.03.21 – 26.03.21
2. Med hjemmel i smittevernloven §7-1 blir formannskapet delegert myndighet til å gjøre vedtak etter smittevernloven §4-1.

Forslaget fikk stemmene 29 av 29 stemmer og ble dermed vedtatt.

Her er hele saksdokumentet slik det ble lagt fram i kveld: (OBS langt dokument)
Bakgrunn for saken

I Tysvær og nærliggende kommuner har det den siste tiden vært observert en betydelig økning i smittetilfeller på kort tid.
Smitten i Norge er nå økende i nær hele landet. Mer smittsomme varianter av viruset dominerer stadig mer, noe man ser også lokalt.
Lokalt har man nå en uavklart smittesituasjon. Det startet med et smitteutbrudd ved en lokal stor lokal industriarbeidsplass, men man ser nå videre utbredt smitte i befolkningen for øvrig. Smittetilfeller i en kommune har ofte flere nærkontakter i nabokommunen, og dette illustrerer at vi er en felles bo- og arbeidsregion. I regionen ser man smitte nå også påvirker helse institusjoner, samt utdanningsinstitusjoner. Det registreres i tillegg et økende antall med definerte nærkontakter, hvorav flere arbeider innenfor kritiske tjenester.

Det er særlig de siste dagers utvikling i kommunens bo- og arbeidsregion, at denne skjerpingen i tiltak ansees nødvendig for at videre smitte ikke skal gå utover liv og helse. Det finnes derfor nødvendig å sette i verk tiltak utover den nasjonale covid-19-forskriften og myndighetenes anbefalinger.
Manglende tiltak kan medvirke til at det i nær framtid blir ytterligere vanskelig å kontrollere smittesituasjonen pga. påvirket kapasitet i helsetjenestene, inkludert kommunens smittesporings- og testavdeling.
Saks- og faktaopplysninger
Rettslig grunnlag for å vedta lokal smittevernsforskrift
Det er et overordnet prinsipp (legalitetsprinsippet) at kommunen må ha hjemmel i lov for å kunne innskrenke eller begrense innbyggernes rettigheter.
Smittevernloven (smvl.) er en beredskaps- og fullmaktslov. Den gir både nasjonale og lokale myndigheter hjemmel til å sette inn tiltak raskt når en beredskapssituasjon oppstår. I tillegg er smvl. en rettssikkerhetslov. Hensynet til samfunnets interesser må derfor veies opp mot enkeltmenneskets personlige integritet og rettsvern.

Kommunens hjemmelsgrunnlag for å kunne vedta smitteverntiltak følger av smvl. § 4-1, første avsnitt. Når det er nødvendig å forebygge allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan det vedtas:
a. Forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesekr er samlet
b. Stenging av virksomheter som samler flere menneseker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteten der
c. Stans eller begrensninger i kommunikasjoner
d. Isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres
bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen
e. Pålegg til lprivate eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av
gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering,
Smvl. § 1-5 oppstiller noen grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak. Smitteverntiltak etter loven skal:
· være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse
· være nødvendig av hensyn til smittevernet
· etter en helhetsvurdering fremstå som tjenlig
I vurderingen av inngripende tiltak, for eksempel i private sammenkomster, må kommunen veie hensynet til innbyggernes handlefrihet opp mot hensynet til å redusere sykdom og død, beskyttelse av sårbare grupper og å sikre mest mulig normal drift.
I kravet om en klar medisinskfaglig begrunnelse må det tas utgangspunkt i vurderinger fra Helsedirektoratet eller FHI og medisinskfaglige vurderinger fra kommuneoverlegen. Det er ikke krav til vitenskapelig bevist effekt av tiltaket, men tiltaket må være egnet til å ha en ønsket effekt.

Smitteverntiltaket må også ses opp mot både graden av smittetrussel og hvor inngripende tiltaket er.
Smittevernlegen i Tysvær vurderer det slik at smitteverntiltaket har en medisinskfaglig begrunnelse, og at tiltaket vurderes forholdsmessig og tjenlig utfra en helhetsvurdering.
Etter smittevernlegens vurdering vil den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket overstige den belastningen og ulempen for de tiltaket gjelder. Frivillig medvirkning er vektlagt i vurderingen.
Ettersom kommunen har selvstendig kompetanse, kan den fatte vedtak etter loven også der det er iverksatt nasjonale tiltak. Et kommunalt tiltak kan generelt være strengere
enn nasjonale tiltak, men man kan ikke dispensere fra et nasjonalt tiltak med mindre det rettslig er adgang til å gjøre det.
Hvem kan fatte vedtakene?
Det er kommunestyret som har myndigheten til å fatte vedtak etter § 4-1 første ledd. Kommunestyret kan etter § 7-1 sjette ledd delegere sin myndighet etter reglene i kommuneloven. I hastesaker kan kommunelegen etter § 4-1 femte ledd utøve den myndighet kommunestyret har etter bestemmelsen. Det fremgår av forarbeidene at kommunelegens hastekompetanse skal sikre at det kan innføres tiltak «uten særlig forsinkelse som skader den interessen bestemmelsen skal beskytte». Dersom tiltak som er innført ved bruk av hastekompetanse, skal videreføres, vil det normalt ikke lenger dreie seg om en hastesak i lovens forstand. Slike saker bør derfor behandles av kommunestyret eller etter ordinær delegering av myndighet i samsvar med kommunelovens regler. Dersom situasjonen endres raskt kan imidlertid hastekompetanse igjen være aktuelt.
I gjeldende delegeringsreglement for Tysvær kommune har ikke kommunestyret delegert myndigheten til å fatte vedtak etter smittevernloven §4-1 første ledd, jf §7-1. For å sikre at det ble innført tiltak uten særlig forsinkelse har kommunelegen dermed brukt sin hastekompetanse, jf §4-1 femte ledd, og vedtok lokal forskrift om forebygging av koronasmitte i Tysvær, gjeldende for perioden 12.03.21 – 26.03.21. Saken legges nå frem for kommunestyret med forslag til vedtak om at kommunestyret bekrefter kommunelegens vedtak om lokal forskrift.
Det foreslås videre at formannskapet blir delegert myndighet til å vedta tiltak etter smittevernlovens §4-1.
Forhåndsvarsel av forskrift
Vedtak etter smvl. § 4-1, første avsnitt, er videre å regne som en lokal forskrift. Som hovedregel er det krav til forhåndsvarsling av forskrifter. Dette følger av forvaltningsloven (fvl.) § 37, andre avsnitt.
Forhåndsvarsling kan imidlertid unnlates hvis varsling kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet. Dette følger av § 37, fjerde avsnitt, bokstav b. Dette unntaket tar sikte på de tilfellene der det haster med å få vedtatt forskriften.
Etter rådmannens vurdering vil gjennomføring av en høring av denne smittevernforskriften forsinke innføring av tiltakene og dermed redusere effekten. Rådmannen foreslår derfor ikke å sende forskriften på høring jf. fvl. § 37 fjerde avsnitt, bokstav b. Rådmannen vil imidlertid orientere om forskriften ved å kunngjøre den på kommunens nettsider, jf. fvl. § 38, andre avsnitt

Vurdering
En innstramming av smitteverntiltak vil ha flere effekter:
· Få ned smittetrykket og redusere antall nysmittede
· Redusere utfordringene med smittesporing og karantenesetting ved at hver smittet har færre nærkontakter. Dette vil igjen også gi mindre belastning med fravær i tjenester som
skoler/barnehager og helse- og omsorg.
· Beskytte risikogrupper som har større risiko for alvorlige forløp ved covid-19 infeksjon.
Rådmannen anser at smitterisikoen nå tilsier behovet for mer inngripende tiltak.
Rådmannen er bekymret for konsekvensene av de foreslåtte tiltakene dersom de blir langvarige. Særlig gjelder dette for barn og unge, for kulturliv, frivillighet og næringsliv.
Rådmannen anser imidlertid at det er bedre å iverksette tiltak nå, for en kortere periode, enn å risikere enda mer inngripende tiltak på et senere tidspunkt. Forskriften bør oppheves når det vurderes at det er kontroll på den raske økningen og antall nye smittetilfeller har stabilisert seg på et lavere nivå.
Kriseledelsen vil samarbeide med politiet om håndhevelse av forskriften.

Rådmannens konklusjon

På bakgrunn av kommunelegens vurderinger av smittesituasjonen i kommunen, anbefaler rådmannen at kommunestyret gjennom vedtak bekrefter kommunelegens hastevedtak om forskrift om forebygging av koronasmitte i Tysvær kommune.
Rådmannen anser etter en helhetsvurdering at de foreslåtte tiltakene er forsvarlige, nødvendige og tjenlige.
Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.
Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) LOV-1994-08-05-55