Kommuneoverlege Mariann Eintveit Lie 
Foto: Alf-Einar Kvalavåg
Kommuneoverlege Mariann Eintveit Lie Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Sommeren kommer, det gjør dessverre flåtten og

Hantikk, flått, skaubjønn, tege eller påte er alle navn som brukes som flåtten. Det lille krypet som man ofte ikke merker biter seg fast og som kan forårsake flere forskjellige sykdommer.

Mariann Eintveit Lie – KOMMUNEOVERLEGE – medlem i folkehelsegruppa
Tidligere var det først og fremst Sør-Norge som var plaget av flått. Lengst nord og høyt til fjells har vi kunne labbe trygt rundt med bare legger. Nå kan du få på deg flått også i nord, og helt opp i 700-800 meters høyde i fjellet. De senere år har man sett et økt omfang av sykdommen borreliose i Europa og i USA. Dette skyldes flere faktorer, blant annet gjengroing av kulturlandskap, økning i hjortedyrbestanden, bedre diagnostikk, mildere klima og det at mennesker tilbringer mer tid ute i naturen. I Norge har antall meldte tilfeller holdt seg stabilt de siste fire årene.

Hvert år gir flåtten anslagsvis to millioner bitt i Norge. Den biter seg ofte fast i områder med tynn hud (skrittet, hårfestet, armhuler) eller åpne sår. Til tross for 2 millioner bitt, er risikoen for å få borreliose likevel liten. Ca. 2 % av flåttbitt gir infeksjon, da oftest i form av et karakteristisk ringformet utslett. Det er beregnet at omtrent 7000 nordmenn hvert år får det karakteristiske hudutslettet etter et flått bitt. I mer alvorlige tilfeller kan bakteriene spre seg til andre organer i kroppen, for eksempel til ledd eller til nervesystemet. I 2019 ble det meldt inn 488 tilfeller av slike tilstander.
Smittefare
Faren for sykdom øker jo lengre flåtten sitter på. Hvis flåtten fjernes innen ett døgn er det liten risiko for å bli smittet. Flåtten fjernes ved å ta tak så nærme huden som mulig og dra den rett ut. Bruk gjerne en pinsett, eller en negl. Det gjør ikke noe om deler av ”hodet” til flåtten sitter igjen i huden- det gir ikke økt risiko for borreliose. Bittstedet må følges for å se etter utvikling av utslett.

Hvorfor kan symptomene være så vanskelig å fange opp?
Det vanligste og ofte det eneste symptomet, er et rødlig utslett som vokser utover bittstedet. Utslettet er vanligvis større enn 5 cm og kan oppstå 3-30 dager etter bittet. Men symptomene kan være mange. Utmattelse, redusert korttidshukommelse, hjernetåke, muskel og ledd plager, synsforstyrrelser, koordineringsproblemer, smerter, psykiske symptomer og lammelser, er alle eksempel på symptomer vi kan se ved infeksjon. Flere av disse symptomene kunne like gjerne vært på grunn av andre sykdommer, som for eksempel lavt stoffskifte, depresjon eller nevrologiske lidelser for å nevne noen.

Utfordringen ligger altså i omfanget og variasjonen av symptomer som flåtten kan gi. Symptomene er sjeldent helt like hos de smittende, selv om noen mønstre kan gå igjen. I tillegg vil halvparten av de med borreliose faktisk ikke ha observert et utslett eller flåttbitt i forkant av symptomene!

Hva kan man gjøre?
Hovedbudskapet er å kle seg riktig, bruke flåttmidler og sjekke seg selv og barna etter opphold i flåttområder. Fjerning av flåtten tidlig reduserer sannsynligheten for infeksjon betraktelig.

Det ligger an til en ny sommer hvor de fleste av oss vil feriere i Norge, så vær observant fremover.