Tove Rullestad
Tove Rullestad

Leve hele livet i aktivitet og fellesskap

Av Tove Rullestad, seksjonsleder aktivitet og fellesskap

Kvalitetsreformen Leve hele livet ble lansert i 2018. Meldingen har fokus på at eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen Leve hele livet inneholder konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor vi vet at det ofte svikter i tilbudet til eldre i dag. Det er innen områdene: a) et aldersvennlig Norge, b) aktivitet og fellesskap, c) mat og måltider, d) helsehjelp og e) sammenheng i tjenestene. Nesten alle landets kommuner har startet et arbeid med reformens innsatsområder.

I Tysvær kommune er arbeidet med reformen godt i gang, både i arbeidet med å implementere gode løsninger og i arbeidet med en tiltaksplan som skal til politisk behandling i slutten av året. Eksempler på arbeid som er forandret etter at reformen be lansert, er omlegging av middagstidspunkt på sykehjemmene, omorganisering av hjemmetjenesten og mer fysisk aktivitet på dagtilbudene. Arbeidsgrupper i hvert innsatsområde er nylig etablert. Det er bredt sammensatte grupper med ansatte og representanter fra frivilligheten. Innspill fra innbyggere er avgjørende for å få et best mulig resultat av arbeidet. Det vil bli tilrettelagt for medvirkning digitalt og forhåpentligvis kan vi møtes fysisk etter sommeren. Arbeidet i gruppene skal beskrive hvordan det står til i kommunen vår innen de ulike områdene, samt å undersøke på hvilke områder vi må forbedre oss. I det følgende avsnittet skal vi se nærmere på innsatsområdet aktivitet og fellesskap.

Aktivitet og fellesskap
Basert på kunnskap fra hele Norge når det gjelder aktivitet og fellesskap, er utfordringer hos personer over 65 år avdekket innen følgende områder: ensomhet, inaktivitet, aktivitetstilbud som ikke er tilpasset individuelle ønsker og behov, manglende ivaretakelse av sosiale, kulturelle og eksistensielle behov og lite systematisk samarbeid mellom helse -og omsorgstjenesten og frivillige/sivilsamfunn. Det er også rapportert om manglende møteplasser, for lite samlokalisering mellom ulike bruksområder og digitale generasjonsskiller. For å møte utfordringene foreslås fokus på følgende områder: gode øyeblikk, tro og liv, generasjonsmøter, samfunnskontakt og sambruk og samlokalisering.

Gode øyeblikk

Eldre bør få tilbud om minst én time aktivitet daglig med bakgrunn i egne interesser, ønsker og behov. Aktiviteten skal gi gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen og stimulere sanser og minner, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap. Forutsetningen er at helse – og omsorgstjenesten skaffer seg informasjon og kunnskap om den enkeltes bakgrunn, interesser og livshistorie, og bruker dette til å møte den enkeltes behov. Helse – og omsorgstjenesten skal i samarbeid med pårørende og frivillige bidra til skape gode øyeblikk og meningsfull aktivitet i hverdagen.

Tro og liv

Helse – og omsorgstjenestene må sørge for at den enkeltes tro – og livssynsutøvelse og behov for samtaler om eksistensielle spørsmål blir ivaretatt. Hverdagen i norske omsorgsboliger og sykehjem preges av kulturelt og religiøst mangfold, som i befolkningen ellers. Åndelige og eksistensielle behov er en del av det livet vi lever. For noen handler det om trostilhørighet og religion, for andre kan det handle om livssyn uten religion. For de fleste handler det om hva som gir mening og oppleves som betydningsfullt både i hverdagen og i møte med livets store spørsmål.

Generasjonsmøter
Å skape generasjonsmøter handler både om å etablere møteplasser mellom unge og eldre i dagliglivet og om å organisere aktiviteter på tvers av generasjonene. Det kan for eksempel skje på skoler og arbeidsplasser, eller i sykehjem og nærmiljø. For å skape flere gode møteplasser, er det viktig at kommunene utvikler politikk og planverk som tilrettelegger for et tettere samarbeid mellom generasjonene. Et viktig utgangspunkt for generasjonsmøter er vissheten om at interesser og aktiviteter ikke trenger å være avhengig av alder. Det gjelder å finne de rette og naturlige møteplassene og aktiviteter som er godt lokalt forankret og tilpasset.

Samfunnskontakt
I følge kvalitetsreformen bør helse – og omsorgstjenesten vurdere å opprette en funksjon som samfunnskontakt, som kan være helse – og omsorgstjenestens bindeledd og koordinator mot nærmiljø, familie og pårørende, frivillige og andre i lokalsamfunnet. Målet med en samfunnskontakt er å mobilisere til frivillig innsats i helse – og omsorgstjenestene og styrke samarbeidet med skole, barnehage, organisasjoner og sivilsamfunn. Erfaringene fra kommuner som har etablert denne funksjonen, viser at det er et stort potensial for samhandling og frivillig engasjement i lokalsamfunnet.

Målet med innsatsområdet aktivitet og fellesskap er å bidra til å ta vare på de eldre sitt forhold til familie, venner og sosialt nettverk og skape gode opplevelser og møter på tvers av generasjonene. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov. Når livet blir ekstra sårbart, skal eldre få mulighet til samtale, motivasjon og støtte.