Ann-Kristin B. Dahle – Folkehelsekoordinator – medlem i folkehelsegruppa
Poenget med det hele
Tilrettelegging for innbyggermedvirkning i kommunale planprosesser har som mål å bidra til å styrke lokaldemokratiet. I et godt lokaldemokrati har innbyggerne stor påvirkning på styringen av lokalpolitikken. Det er viktig at det legges til rette for at så mange som mulig får si sin mening om hvordan lokalsamfunnet skal se ut og utvikles. For å få til dette bør så mange som mulig stemme ved valg og være aktive borgere i demokratiet mellom valgene. Medvirkning fra innbyggerne er også en forutsetning for å få et godt kunnskapsgrunnlag, bedre planløsninger og legitim planlegging i det store og hele. Planlegging etter plan- og bygningsloven er et supplement til det representative demokratiet. Plan – og bygningsloven gir innbyggerne en rett til å medvirke i kommunale planprosesser og kommunen har også et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.
Hvordan delta?
Det er mange ulike måter å engasjere seg på lokalt, enten ved å delta i en interesseorganisasjon, i ungdomsrådet, delta på folkemøter, sette frem et innbyggerinitiativ, skrive leserinnlegg, stemme ved valg, delta i innbyggerpanelet med mye mer. Noen liker best å engasjere seg digitalt, og andre synes en god debatt over bordet er å foretrekke. For noen innbyggere kan begge deler være vanskelig, på grunn av barrierer som nedsatt funksjonsnivå, utfordringer knyttet til språk eller det digitale. Derfor er det viktig at kommunen som yter tjenester og planlegger samfunnsutviklingen i smått og stort legger så godt som mulig til rette for at alle stemmer skal bli hørt, og kanskje spesielt de «stille» stemmene. Da kreves det en kontinuerlig prosess med medvirkning gjennom hele året, på ulike arenaer og på ulike måter som gjør at så mange som mulig får si sin mening om det som angår dem.
Medvirkningstrappa
Ulike typer saksprosesser gir ulike former for grad av involvering og dermed også innflytelse. Saker må behandles på ulike måter fordi enkelte saker er mer omfattende og krever bredere involvering, mens andre saker krever mer detaljerte og en mer begrenset involvering av innbyggere og andre aktører. Det er blitt vanlig å kategorisere medvirkningstiltak ved bruk av en medvirkningstrapp for å presisere hva som legges i medvirkning i de ulike sammenhengene. Medvirkning kan gjennomføres på mange ulike måter og på ulike tidspunkt i prosessen. Trappen viser til at involveringen av innbyggere og andre aktører, samt muligheten for innflytelse i planleggingen, øker jo lenger oppover i trappa man kommer. Det er ikke slik at medvirkning alltid bør foregå høyest mulig opp i trappa. Imidlertid er det nødvendig å avtale hvor i trappa medvirkning skal foregå for å avklare spilleregler og forventninger. I medvirkningstrappa går man fra informasjon, videre til innspill, til dialog, til medbestemmelse og til sist beslutningsrett eller brukerstyring. Alt dette er ulike former for medvirkning, fra lite til mye.
Målet for enhver kommune bør være at medvirkning skjer på rett nivå til rett tid, og oppleves meningsfull og reell. Det representative og det direkte demokratiet må også gå hånd i hånd. Da kan vi snakke om medvirkning med virkning.