Av Anders Netland, kultursjef – medlem av folkehelsegruppa
NOU 2020: 15, «Det handler om Norge», skisserer en fremtid med lite fraflytting fra bygdene, men med en vesentlig større andel eldre innbyggere enn i dag. Dette beskrives som en generell trend og det kan selvsagt ventes lokale variasjoner. En slik utvikling vil få konsekvenser for både barnehage, skole og omsorgstjenester, men bør også tenkes gjennom rundt fremtidens kulturtilbud.
Et kulturtilbud som treffer målgruppene er viktig for trivsel og folkehelse, men vi er ikke like. Ung og gammel vil ha forskjellig. Noen foretrekker engasjement i foreningslivet, f.eks. idrett, kor og musikkorps. Andre foretrekker å være publikum på konserter, teater eller kino. Noen svømmer ukentlig andre vil treffe venner på kafe. Bibliotek, kulturskole og fritidsklubb er også viktig for mange. Kulturtilbudet i Tysvær og for øvrig på Haugalandet er mangfoldig og allsidig. Noen har ment at det digitale etter hvert vil overta levende opplevelser, men færre mener det etter å ha vært gjennom pandemiens første halvannet år. Folk vil treffes fysisk og oppleve ting sammen.
En kultursjef sier alltid at det er behov for mer penger til kultur, men jeg vil påstå at kulturtilbudet sin kanskje største utfordring i Tysvær ikke er for lite penger, men behov for bedre transportløsninger. Dette vil sannsynligvis være et av de viktigste kultur-temaene fremover. Følger vi scenarioet i «Det handler om Norge» er det ikke pensjonister som trenger dette mest i fremtiden. Det er ungdommer.
Fordi 1: Det vil sannsynligvis være færre ungdommer og flere eldre. Vi kan se for oss at det vil være mange pensjonister som kan samles lokalt for felles opplevelser, men færre ungdommer gjør at de i større grad må lengre av gårde for å oppsøke opplevelses-fellesskap på fritiden.
Fordi 2: Flere eldre vil ha førerkort og bil. Om ti år har sannsynligvis de aller fleste eldre førerkort og bil, mens ungdommer under 18 år fremdeles vil ha vanskelig for å flytte seg over lengre avstander uten hjelp av gode busstilbud eller foreldre. Bedre busstilbud kan vi håpe på, men er lite sannsynlig. Travle foreldre kan nok kjøre noe, men ikke alltid.
Jeg understreker at dette er et fremtidsbilde. Akkurat nå og i årene fremover er det stort behov for skyss for en del eldre og andre som ikke har adgang til bil for at de skal få delta på aktiviteter og unngå ensomhet. Her gjør frivillige en viktig innsats.
Men på lang sikt er det behov for nye, geniale løsninger. Hvordan skal vi få til gode transportløsninger for ungdommer på tvers av bygdene til fritidsaktiviteter om ettermiddager og i helger? Har du en idé? Kom gjerne med forslag. Fremtiden begynner nå.