Mariann Eintveit Lie – KOMMUNEOVERLEGE – medlem i folkehelsegruppa
Klimaendringer kan påvirke den psykiske og fysiske helsen i befolkingen på flere måte. Fra luftveisplager og hjertesykdom, til økende forekomst av smittsomme sykdommer. Mer umiddelbare konsekvenser ser man eksempelvis ved skader og død knyttet til ekstremvær som flom eller skogbrann.
Mat og drikke
Klimaendringene kan ha stor effekt på avlinger og landbruket. Økt bruk av plantevernmidler og antibiotika kan bli nødvendig for å opprettholde produksjonen under visse forhold. Dette gir uheldige helse- og miljøeffekter, og kan gi et økende problem med antibiotikaresistens.
Mer ekstremvær som kraftig regn og flom, kan forverre kvaliteten på drikkevannet i Norge. I verste fall kan vannet bli forurenset av sykdomsfremmende bakterier, virus og parasitter fra avføring fra dyr eller fra kloakksystem. Cyanobakterier i drikkevann har vi lokalt sett en økning av siste årene. Dette er eksempel på oppblomstringer som kan være en konsekvens av temperaturøkning i vannet. På verdensbasis kan selve tilgangen til vann bli utfordrende.
Utfordringer vi kan få i Norge
Befolkningen i Norge har en generelt god helse. Helsemessig står vi relativt godt rustet for virkningene som klimaendringene kan ha. Tørkeperiode, hetebølger og mer nedbør vil likevel kunne få konsekvenser for oss også. Sykdommer vi har lite eller ingen tilfeller av i Norge i dag, kan bli vanligere. Fremmende arter som sprer sykdommer kan gjøre sitt inntog, for eksempel via mygg. Høyere temperatur og nedbør kan også gjøre at flåtten vil få større utbredelse.
Et varmt og fuktig klima kan generelt gi økte luftveis- og allergiplager. Økt temperatur vil endre vekstvilkår for trær og planter som produserer pollen. Nye planter med sterkt allergifremkallende pollen kan også få fotfeste i Norge ved økt temperatur. Dette kan forsterke pollensesongen og gi helseplager til allergikere.
De fattigste rammes hardest
Afrika og Asia er forventet til å være de verdensdelene som er mest utsatte for klimaendringene. Tilgangen til mat og rent drikkevann vil bli mer utfordrende her. Temperaturøkning vil føre til større utbredelse av eksisterende og nye smittsomme sykdommer. Malaria kan eksempelvis bli et økende problem i nye regioner.
Hetebølgerelaterte dødsfall for personer eldre enn 65 år nådde en ny rekord i perioden mellom 2018-2019, med 345 000 dødsfall. Frekvensen av hetebølger vil øke og ramme de mest sårbare i samfunnet.
Utfordringene kan komme på toppen allerede eksisterende kriser med matmangel, krig og konflikter. Som en konsekvens av dette kan resultatet bli en økende migrasjon, eventuelt også en flykningsstrøm.
Veien videre
Håndtering av klimaendringene vil være kompleks og må angripes fra flere hold. En tydeliggjøring av hvilke konsekvenser klimaendringer har for folkehelsen er nødvendig. Norge har en egen handlingsplan for å nå bærekraftmålene innen 2030, og man kan lese mer om dette arbeidet på regjeringen sine nettsider.