Å treffe på og å få høre Vamp nok en gang etter alle disse årene gjør godt i novembermørket. Og det er aldri noen tvil. Nye Vamp holder mål de også.
Bandet er strøkent, solistene og morogutta Odin Staveland og Jan Toft kan mer enn å synge. De har en unik kontakt med publikum.
I salen som var fullsatt satt det en del som var på konsert for n´te gang og som kan sitt Vamp. Alderssnittet var nok kanskje litt høyere enn vanlig, men gjengen på scenen kan sitt publikum og er aldri redde for å ta litt i.
Hits
De var der alle sammen, sangene som har gjort Vamp til noko heilt unikt i norsk musikk. Tir n’a Noir kom som en vakker hyllest til Kolbein Falkeid før en vanvittig versjon av Liten Fuggel satt «som ei kula». Og det er vel bare rett og rimelig at Månemannen tok oss ut i natta.
De fem på scenen denne gangen var Øyvind og Odin Staveland, Jan Toft, Kjetil Dalland og Lars Eirik Støle. Det betyr at gitaristene som i alle år har preget Vamp er borte. Om de var savnet – ja. Om det gjorde noe – nei. For Vamp har låtene og musikerne som gjør at de nærmest kan møte opp på scenekanten med bare noen pinner og skinntrommer og det hadde blitt bra. Fordi de er dyktige – sinnsykt dyktige.
Så får vi se hva som blir neste korsvei for bandet. Stemningen i salen blant fansen var i alle fall fornøyelig om ikke like spontan som vi har opplevd tidligere. Kanskje de bare var litt mer tilbakelente enn før.
Bandet er strøkent, solistene og morogutta Odin Staveland og Jan Toft kan mer enn å synge. De har en unik kontakt med publikum.
I salen som var fullsatt satt det en del som var på konsert for n´te gang og som kan sitt Vamp. Alderssnittet var nok kanskje litt høyere enn vanlig, men gjengen på scenen kan sitt publikum og er aldri redde for å ta litt i.
Jan Toft.
Hits
De var der alle sammen, sangene som har gjort Vamp til noko heilt unikt i norsk musikk. Tir n’a Noir kom som en vakker hyllest til Kolbein Falkeid før en vanvittig versjon av Liten Fuggel satt «som ei kula». Og det er vel bare rett og rimelig at Månemannen tok oss ut i natta.
De fem på scenen denne gangen var Øyvind og Odin Staveland, Jan Toft, Kjetil Dalland og Lars Eirik Støle. Det betyr at gitaristene som i alle år har preget Vamp er borte. Om de var savnet – ja. Om det gjorde noe – nei. For Vamp har låtene og musikerne som gjør at de nærmest kan møte opp på scenekanten med bare noen pinner og skinntrommer og det hadde blitt bra. Fordi de er dyktige – sinnsykt dyktige.
Så får vi se hva som blir neste korsvei for bandet. Stemningen i salen blant fansen var i alle fall fornøyelig om ikke like spontan som vi har opplevd tidligere. Kanskje de bare var litt mer tilbakelente enn før.
Faktaboks
Tiå det tar
Jubileumskonsert
Vamp
Tysværtunet
Øyvind og Odin Staveland, Jan Toft, Kjetil Dalland og Lars Eirik Støle.
1,5 timer
Fullt hus