Sanginstruktør Jon Bjørnar Sandve og Henning Hundhammer Hatteland: – Han har et unikt talent, derfor må vi jobbe hardt.
Sanginstruktør Jon Bjørnar Sandve og Henning Hundhammer Hatteland: – Han har et unikt talent, derfor må vi jobbe hardt. FOTO: Ada Sandvig

Skaper vakker musikk på kulturskolen

Jon Bjørnar Sandve jobbet i ti år på operaen i Oslo. For tre og et halvt år siden flyttet han hjem, der ventet jobben som sanginstruktør på kulturhuset.

– Det å se nytten av musikk betyr mye mer enn hvilken som helst suksess, sier Sandve.
På kulturskolen har Sandve ni elever mellom 12 og 18 år.
– Det er en sårbar alder, hvor mye kan føles flaut og dumt. Jeg er mektig imponert over elevene mine. Det er så fint å kunne følge med på sangutviklingen deres.
For øyeblikket har Sandve fulle lister på sangtimene.
– Man kan sette seg opp på ventelister, ofte når elevene blir litt eldre må de velge mellom sang eller idrett. Da hender det at noen faller fra, så da åpner det seg ledige plasser, sier Sandve.

Et talent
En av elevene til Sandve er Henning Hundhammer Hatteland. Han imponerte stort da han sang Hallelujah av Leonard Cohen under nyttårsmottakelsen i Tysværtunet tidligere i år.
– Jeg føler jeg har hatt sangtimer lenge, forteller Henning.
– Henning var min første elev her, så vi har vært her like lenge – altså tre og et halvt år, legger lærer Sandve til.
– Jeg er med i en teatergruppe, og synger mye under forestillinger. Jeg fikk mange tilbakemeldinger der på at folk synes jeg var flink. Jeg ville lære mer og bli en dyktigere vokalist, forteller Henning.
– Jeg spiller i badet Big Bullshit, men jeg tror vi har byttet navn på bandet nå. Jeg er litt usikker på hvilket navn vi landet på, sier Henning.
Selv om Henning bare er 12 år, har han fremtidsplanene klare. Han vil bli artist og skuespiller. – Da må vi jobbe hardt, sier Sandve.
– Henning har et veldig unikt talent, og det er viktig at han ikke kommer seg unna med det. Når man har en slik gave, må man jobbe hardt. Man kan seile og flyte lenge på talentet, men vi øver mye på pust og teknikk for at det skal holde i lengden, forteller Sandve.

Mestringsfølelse
Sandve forteller at det mest givende med jobben er å se at elevene bli trygge og selvsikre.
– Å synge foran folk kan føles sårbart og blottleggende, det er viktig at jeg ikke glemmer det. Jeg må se hver enkelt elev, og justere meg til deres behov. Når jeg får nye elever kommer de gjerne inn og er usikre og uten selvtillit. Det er en god følelse når de forlater lokalet og har vokst to meter i løpet av sangtimen.
Sangtimene til Sandve varer i utgangspunktet i 20 minutter, men når man blir eldre kan man søke om lengre undervisningstid.
– Det er mange forskjellige utgangspunkt. Det viktigste for meg er at elevene kjenner på mestringsfølelse og at de kan bruke erfaringen fra kulturskolen på andre arenaer. For mange er det å snakke i en åpen forsamling noe av det skumleste i verden, men når de våger å synge på en konsert, er gjerne den barrieren mindre i fremtiden.

Konsert
Under korona måtte Sandve gjøre litt om på sangtimene. Og da pandemi-tiden nærmet seg slutten, kunne han invitere på konsert med alle sangfuglene sine.
– Det er det beste minnet jeg har fra kulturskolen. Det var så fint å se hvordan elevene støttet hverandre. Det var stolte foreldre i salen, det var veldig givende å være vitne til. Uten tvil noe jeg vil gjøre mer av i fremtiden.

Nytten av musikk
Sandve understreker at det er nytten av musikk som spiller den store rollen.
– Det viktigste med sang er ikke hvem som synger finest, eller har den reineste tonen. Det er funksjonen med sangen som betyr noe, hva man føler og kjenner inni seg. Selv er jeg også frilanser, da synger jeg på eldresenter og i begravelser. Det viktigste med musikk er ikke store prestasjoner, men å se gleden musikk gir.