I over 17 år har organisasjonen JOY, grunnlagt og ledet av Anita Müller, vært dedikert til å hjelpe barn med funksjonshemminger i Aserbajdsjan.

Sommerleiren startet i 2005 og har blitt et viktig og etablert prosjekt i organisasjonen.

– Til tross for at forholdene fremdeles er langt fra ideelle, har leiren vært et kjærkomment pustehull for barna som vanligvis er begrenset til institusjonene uten mulighet til å utforske og oppleve verden utenfor, sier Müller.

Frivillige

Sommerleiren strekker seg over to uker, hvor barna bor på institusjonene, men de blir tatt med på ulike aktiviteter både på og utenfor institusjonen.

– Samarbeidet med lokale frivillige har vært avgjørende for å sikre språklig og organisatorisk støtte. Å ta barna med til stranden er en av de mest gledeligste opplevelsene, hvor de får muligheten til å vaske seg ordentlig og nyte tid utenfor institusjonens vegger. Med ulike behov og forskjellige utfordringer, ofte udiagnostiserte, er det begrenset kunnskap om barnas tilstand, men det stopper ikke gleden og en fantastisk innsats fra frivillige, sier Müller.

JOY er avhengig av frivillige, og har hatt stor suksess med å rekruttere mennesker fra forskjellige yrker og bakgrunner. Det er ingen spesifikke krav til utdanning eller erfaring, og alle som ønsker å delta som frivillige er velkomne. Fra politifolk og forfattere til dansere med flere, har en bred rekke personer vært involvert i sommerleiren.

– Mange ønsker å bidra med konkret humanitært arbeid, og være en fysisk støtte for barna. Det er en bevissthet om å inkludere så mange som mulig i arbeidet, sier Müller.

Solidaritetsskole

Sandra-Helen ble introdusert for JOY gjennom skolens samarbeid som solidaritetsskole. Skolen har tatt på seg oppgaven med å støtte JOY, og integrerer humanitært arbeid og hjelp til andre barn som en viktig del av undervisningen. Hun har fått muligheten til å reise til Aserbajdsjan sammen med en annen lærer for å se arbeidet til JOY på nært hold og for å styrke samarbeidet mellom skolen og organisasjonen.

– Jeg er svært takknemlig for muligheten, og ser frem til å bidra og gi barna minner, sier Gard.

Sandra-Helen innrømmer at hun er bekymret for hvordan barna blir behandlet og kulturen rundt det i Aserbajdsjan, men samtidig ser hun frem til å kunne skape minner og lære av hverandre.

– Arbeidet i Aserbajdsjan byr på både gleder og utfordringer. Kulturen og behandlingen av barn med funksjonshemminger er annerledes enn det frivillige er vant til, og det er noe de må tilpasse seg. Til tross for dette er opplevelsen berikende, og frivillige ser at deres innsats gjør en forskjell i barnas liv, sier Müller.

Beste og verste

De frivillige har opplevd ulike reaksjoner gjennom årene, men det har kun vært én person som ikke ønsket å dra tilbake, av personlige årsaker.

– Mange beskriver opplevelsen som både det beste og det verste de har opplevd. Å se smilene og takknemligheten fra barna er fantastisk og gir en følelse av å virkelig bidra. Men det er også tøft å si farvel og forlate barna, sier Müller.

Müller forteller at de ofte opplever at frivillige opprinnelig var skeptiske før de dro ned, spesielt de som ikke hadde erfaring med barn med funksjonshemminger. Men når de blir kjent med barna, og ser dem som de fantastiske individene de er, forsvinner skepsisen.

– Selv om vi vet at verden er urettferdig, får de frivillige se det med egne øyne og bli bevisst på betydningen av humanitært arbeid, sier hun.

Finansiering

Finansieringen av turen har blitt organisert på en måte der de frivillige selv er ansvarlige for å skaffe inn penger til reisen. De betaler en egenandel, og i år har de fått lov til å bo i leilighetene til Equinor, noe som har bidratt til å redusere kostnadene.

– Det krever litt å samle inn midler, men det er en fantastisk måte for oss frivillige å bli kjent, sier Gard.

Hun har selv startet en spleis for å samle inn penger til turen. I forrige uke hadde de en panteaksjon, hvor barna på Aurdalslia, skolen hvor Sandra-Helen jobber, leverte inn flasker til sommerleiren.

– Panteaksjonen har også skapt engasjement rundt JOY og deres arbeid. Det er gledelig å se hvor entusiastiske folk er når de gir panteflasker til JOY. Samarbeidet mellom JOY og Aurdalslia har også vært viktig, mener Gard.

Hun forteller at hun ser frem til turen, og ser på det som en mulighet til å utfordre seg selv ved å hoppe ut i det ukjente. Selv om hun setter pris på struktur og orden, vet hun at dette vil være en verdifull øvelse.

– Det er også en trygghet å vite at jeg reiser sammen med Malin, en kollega og venn. Jeg ser frem til å ta vare på barna og er takknemlig for muligheten til å bli kjent med JOY-gjengen, som inkluderer så mange forskjellige mennesker, sier hun.

– Til tross for utfordringene med språkbarrierer og kulturelle forskjeller, er alle dedikert til å gjøre en positiv forskjell. Jeg er helt sikker på at det blir en fantastisk sommerleir i år også, avslutter Müller.