For noen typer – for en konsert

Det var nesten fullt hus, så veldig mange flere var det ikke plass til i benkeradene under årets Pinsekonsert. Og det var ikke rart at det var folk fra Skudeneshavn, Åkra, Karmøy, Frakkagjerd og Førre. Ja til og med et par «Siddiser› hadde tatt turen for å sjekke ut gitarist, komponist og sanger Torbjørn Økland. Og ikke minst bandet.
Lista over pinseartistene er god og lang og høydepunktene har stått tett. Men det spørs, eller det er ikke et spørsmål en gang, dette toppet alt.
Og det er flere grunner til det.
For det første er en halvannen time sammen med supergitarist Økland verd et par hundrelapper i seg selv. Og han glitret og tryllet frem soloer på gitarene. En får et ekstra godt innblikk i en intim og helt opplagt god kirke og spille gitar i. I tillegg bød han på vokal som både passet sangene, men også gav dem det lille ekstra.
For det andre. Når vokalgjest er Jan Toft så vet en hva en får og vi snakker toppidrett for å bruke en klisje. Det er i alle varianter og sinnstemninger. Stødig, lunt og muntert. Blir en glad i sangeren Toft, ja da blir en skikkelig glad og alle oss fikk en ny musikalsk oppleving fra øverste hylle.
For det tredje. Halvor Lillesund på keyboard og trekkspill. Min favoritt i mange anledninger med sin melodiøse unike evne til å løfte opp og dra oss gjennom låtene. I kveld var han enorm.
Fjerde godbit var Nils Økland på diverse feler. Du verden for et scoop å lokke han med på ferden. Her var det variasjon fra kirketoner til irsk/canadisk folkemusikk. Innimellom krydret han låt etter låt. For en fyr.
Femte og sjette mann på laget hadde plassert seg så langt bak prekestolen og vi mer hørte enn så dem. Vegard Fossum på trommer dro til hver gang han fikk sjansen, mens bassist Rudolf Fredly også fikk være med å synge tostemt. Stødig og viktig for helheten i bandet på seks.

Variert
Hva hadde så Økland funnet frem på programmet?
Det var en del smakebiter fra albumet «Alt det me va» som kom i fjor. «Tåle ein vinter» kom i to versjonar og en nær helakustisk versjon avsluttet også konserten som andre ekstranummer til voldsom applaus. «Søster har en sang» med Jan Toft fikk også strålende tilbakemeldinger fra et lydhørt publikum. Og publikum var med, da Toft kjørte på, da Nils Økland svingte buen og de var med da det hele ble dempet.
God stemning var det også da Torbjørn Økland inviterte Gunn Gravdal Elton på scenen til duett. Hun har stått bak store oppsetninger i Odda og Røldal og sang samme med Økland sanger «Hold meg inte» og inviterte samtidig til nytt Røldalsspel i fjellbygda neste år.

Elektrisk
Økland holdt tempo opp med litt småsnakk og spøk med sin gamle kollega Toft og da de trødde til med Calle Apeland sin «Ingeborg» som ekstranummer var det stemning i kirka som det neppe er der hver gang en møtes i radene. Og det er dette som er det geniale med Økland sin konsertturnè nå. En vet ikke hva en får, men sitter hele tiden og håper. Kommer det noe Vamp, kommer det noe Blest, kommer det noen sprell fra Toft og hva med gitarene til Torbjørn selv.
Til Nedstrand kom det i kveld over 200 for å oppleve alt dette. På kirkebakken møtte vi ikke en eneste en som treget på det. De som kan trege er de som satt hjemme og som hadde tenkt å ta turen. Det skulle dokker gjort.