BRIT ASTRID GRØNNING STRØMSFORS, seksjonsleder næring og BJØRN BRUASET, rådgiver. Foto: Alf-Einar Kvalavåg
BRIT ASTRID GRØNNING STRØMSFORS, seksjonsleder næring og BJØRN BRUASET, rådgiver. Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Matregion Haugalandet – et løft for lokal matproduksjon

BRIT ASTRID GRØNNING STRØMSFORS, seksjonsleder næring og BJØRN BRUASET, rådgiver

Tysvær kommune har sammen med de andre kommunene på Haugalandet nylig lansert et spennende mobiliseringsprosjekt kalt «Matregion Haugalandet». Målet er å fremme lokal matproduksjon og styrke forsyningssikkerheten i regionen. Initiativet er et samarbeid mellom flere aktører, som lokale bønder, kommuner og utdanningsinstitusjoner, og koordineres av Haugaland Vekst som prosjektleder. For å lykkes trenger vi innspill og engasjement fra både produsenter, bedrifter og forbrukere.

Samarbeid for økt matproduksjon
Matregion Haugalandet har et tydelig mål: Å øke etterspørselen etter lokalt produsert mat blant kommuner, private bedrifter og forbrukere. For å få til dette til må nye produsenter komme på banen, og det bør legges til rette for et lokalt mottak og pakkeri for potet, frukt og grønt i regionen. Vi innser at dette er ambisiøse mål som vil kreve langsiktig innsats for å oppnå.
En viktig del av prosjektet er å motivere både innbyggere og produsenter til å velge lokal mat. Det forutsetter nye omsetningskanaler og distribusjonsledd som gjør det enklere for forbrukerne å få tilgang til lokale varer. Matregion Haugalandet samarbeider med en rekke lokale aktører, blant annet Tysvær Bondelag, Tysvær og Bokn Bonde- og Småbrukarlag samt flere private bedrifter. Dette samarbeidet er avgjørende for å oppnå de ambisiøse målsettingene om både økt lokal matproduksjon og bedre folkehelse.

Verdiskaping og økt beredskap
Foredling av lokale råvarer er også et viktig satsingsområde for å øke verdien av produktene. Dette vil ikke bare bidra til bedre matvarekvalitet, men også styrke forsyningssikkerheten og beredskapen i regionen. Ved å produsere mer mat lokalt, reduseres avhengigheten av mat fra andre landsdeler og andre land.

Opplæring og bevisstgjøring
Undervisning og opplæring står sentralt i prosjektet. Lokale skoler og utdanningsinstitusjoner, som Tveit videregående skole og Karmsund videregående skole kan fylle viktige roller i prosjektet. Målet er at skoler og barnehager skal gi opplæring i dyrking, høsting og matlaging – noe som kan øke matgleden og forståelsen for hvor maten kommer fra.

Bærekraft og veien videre
Kortreist mat gir mange fordeler. Kortere transport fra produsent til forbruker reduserer matsvinn og energiforbruk, samtidig som ferske og sunne matvarer blir lettere tilgjengelige. Det gir også økt forsyningssikkerhet ved å gjøre oss mindre sårbare for forstyrrelser i transport og handel. Kortere transportruter gir sikrere forsyning.
Fremover vil prosjektet fokusere på aktivitet og ta tak i lavthengende frukter. Målet er at aktivitetene i prosjektet skal bli selvgående og varige. Prosjektet har allerede fått stor oppmerksomhet, og flere aktører har vist interesse for å delta.

Dersom vi lykkes, kan Matregion Haugalandet representere en ny æra for lokal matproduksjon i regionen. Gjennom samarbeid, undervisning og gode initiativer vil vi bidra til økt forsyningssikkerhet, bedre folkehelse og en sterkere lokal økonomi. Dette er viktige skritt mot et mer selvforsynt og bærekraftig matsystem på Haugalandet.
For å realisere disse ambisjonene trenger vi innspill, ideer og erfaringer fra både forbrukere, produsenter og omsetningsledd. Har du forslag til hvordan vi kan styrke tilbudet av lokal mat, eller ønsker du å bidra? Vi vil gjerne høre fra deg!