Næringsforumet i Tysvær sette kvarandre stemne her forrigeonsdag, og Birger Førre ynskte velkommen. Han la vekt på behovet for betre kommunikasjon med innbyggjarar og politikarar, for kompetanseutvikling og nettverksbygging.
Deretter gav han ordet til Bernt Jæger som introduserte Næringsforeningen Haugalandet i lag med fleire av sine nære medarbeidarar. Dei har ei imponerande merittliste; arrangerer mellom anna over 50 konferansar og andre treffpunkt i åretbåde på dag- og kveldstid. Haugaland-konferansen er den mest kjente. Tema som teknologiutvikling, berekraft og grøn utvikling, økonomi og frivillighet har sine eigne møtestadar. Næringsforeningen er opptatt av samfunnsbygging og rammevilkår og langsiktige perspektiv.
Ei særs interessant innføring! Og etterpå var ordet fritt. Det var sikkert mange som blei overraska då leiaren i mållaget tok ordet; eg var nok ein uventa gjest i dette laget. Bodskapen handla nettopp om ordet og språket; om behovet for å verdsetja det lokale og særeigne.
La meg utdjupa dette nærare her: Birger Førre var inne på tendensen til sentralisering av næringslivet; til store samanslutningar som styrer på avstand. Det lokale særpreget blir i praksis svekka. Så sant! På mange vis skjer også dette med språket vårt: Me erfarer nå at bokmål overtar på stadig fleire formelle arenaer og at nynorsk som har sin base i dialektane våre, blir sett til sides. Tidlegare var det dansk som dominerte. Nå får engelsk med varierande kvalitet stadig meir plass i arbeidsliv, høgare utdanning og ungdomskultur. Og frå sidelinja kjem KI (kunstig intelligens) som forsyner oss med tekstar som slett ikkje er lokalt forankra.
Korleis kan me møta desse trendane? Jo, som ei motvekt til sentralisering og konformitet – til det glatte og kalkulerte – kan me i større grad velja å respektera det lokale særpreget. Kortreist kvalitet og sjølvforsyning er særs viktig i vår tid, også når det gjeld språk!
Nynorsk er meir enn eit kulturspråk. Det er eit bruksspråk – veleigna også for næringslivet. Introduksjonar og marknadsføring som tar opp i seg nynorsk og den levande dialekten, vil kunna vekkja gjenkjenning og glede og bli oppfatta som meir ekte.
I Facebookgruppa «Ska Sei» (velkommen skal du vera!) i regi av Karmsund Mållag, får me daglege påminningar om kreativiteten i dialekten vår – om det underfundige, om mange lag med meining. Mykje humor. Kvifor ikkje ta dette inn i næringslivet òg – i firmanamn, produktomtale og som ledd i levande og kreativ kommunikasjon med omverda? LØÅ er døme på dette. Gi oss gjerne fleire slike.
For bedrifter som ynskjer å orientera seg i denne retning, finst Nynorsk Bedriftsforum. Det er mange forteljingar om bedrifter som har gode erfaringar med marknadsføring på nynorsk og dialekt. Folk ynskjer kreativitet og særpreg i dag. Me ser det mellom anna i sosiale media som fløymer over av dialektbruk. Det handlar ikkje om å skriva korrekt, men om det personlege og nære. Og faktisk aukar dette den totale språklege kompetansen vår.
Til slutt vil eg peika på det faktum at ein språkplan skal innførast i Tysvær neste år, tilpassa vår kommune. I den samanheng hadde det vore storarta med ein eigen språkkonferanse. Her kunne bidragsytarar på høgt nivå formidla lovverk, historikk, utvikling og visjonar, samt også visa dei mange digitale hjelpemiddel og støtte som er tilgjengeleg i dag. Her vil folk flest, representantar for politikk, administrasjon, oppvekst og kultur, media og ikkje minst næringslivet vera hjarteleg velkomne! Språkutvikling er av allmenn interesse og må løftast opp i lyset.
Venleg helsing
Synnøve Bredal Bjelland
Tysvær mållag