Demografiendringer vil gi oss mange utfordringer i årene som kommer. For velferdsstaten, for kommunene – og for rekrutteringen til både helse, skole og teknologijobber. Eldre lever lenger, og de unge får færre barn – og de får dem senere enn før.
Heldigvis er det også glimt av sol bak framskrivninger, statistikker og tall: Tenk hvor utrolig rikt det er at vi i fremtiden også er flere generasjoner som kan leve samtidig og lange liv sammen.
Et lite regnestykke litt fram i tid:
Anne er født i 1956. Hun fikk datteren Silje 24 år gammel, i 1980.
Silje fikk sitt første barn i 2010, som 30-åring – en jente som heter Emma.
Emma blir mamma i 2045, også som 30-åring.
Hvis Anne lever til hun er 90 år, vil hun oppleve:
sin egen datter bli voksen – og kanskje pensjonist.
sitt barnebarn bli voksen – og selv bli mor.
og: hun vil møte sitt oldebarn.
Tidligere døde mange besteforeldre før barnebarna ble voksne. Ikke mange husker sin oldemor eller oldefar. Nå ser vi stadig oftere fire generasjoner samlet til dåp, bursdager og konfirmasjoner.
Ja, vi må planlegge for flere eldre. Men det betyr også flere besteforeldre, flere oldeforeldre, flere grandtanter, onkler – og mer fellesskap.
Vi kan få mer tid sammen. Flere felles somre. Mer tid til å gi råd, hjelpe til, ta en prat og lære bort. Kanskje blir det ikke bare ett par foreldre som henter i barnehagen – men tre generasjoner som veksler på.
Økonomer teller gjerne kostnader og kapasitetsbehov. Men kanskje kan vi også skal begynne å telle noe annet: antall somre vi får dele med dem vi er glade i.
God sommer!
Meike Baumgart, økonomisjef i Tysvær kommune.