Tysvær står fortsatt stødig, men vi kjenner dragsuget. Fortsetter vi som før, mister vi økonomisk fotfeste.
De fete åra er forbi
Vi har hatt gode år. Høye inntekter har gitt ekstra rom. Vi ble vant til en “Tysvær-standard”. Sammenlikning med andre kommuner viser at vi har lagt oss høyt i kostnader. Vi har fylt på med folk, og vi har fylt nye bygg med oppgaver.
Ikke alle oppgaver som er trykket på oss, har fått finansiering med seg. Og ikke alt det kloke vi selv har funnet på, har vi sluttet med noe annet for å få det til. Slik har regningen vokst gradvis. Nå holder inntektene ikke lenger tritt, inflasjonen har blåst opp prisene, rentene er høye og regningsbunken faretruende nær til å tippe.
Topp- også på gjeld
På papiret ser det bra ut. NHO rangerer Tysvær høy på kommuneøkonomi. Men bak tallene ligger en drift som koster dyrt. Rundt 2,5 millioner kroner – per dag.
Vi har investert tungt. Det har gitt oss mye å være stolte av, en ungdomsskole i toppklasse og framtidsrettet helsekvartal. Investeringer for framtiden.
Men dette har også sin pris: Tysvær troner på gjeldstoppen på Haugalandet – og i Rogaland.
Menyen må kuttes
Vi kan ikke lenger ha alt på menyen. Noe må ut. Erfaringen viser at selv små kutt gjør vondt. Stavanger diskuterte komle-torsdag. Vi har selv våre historier der mindre endringer i tilbud skaper sterke reaksjoner. Det viser hvor krevende det er å ta bort noe vi har vent oss til. Dette gjelder nok både ansatte og innbyggerne. Spørsmålet er hva som kan tas bort – uten å ta bort det som virkelig metter?
Nye behov, nye grep
Demografien snur. Færre barn. Flere eldre. Det betyr ikke nødvendigvis færre kroner til den enkelte. Men potten må flyttes.
Samtidig finnes det ikke nok folk til å gjøre alt på samme måte som før. KS anslår at kommunene trenger over 45 000 flere årsverk neste år (!) – bare for å holde dagens nivå.
Mange vil hevde at flere innbyggere løser problemene. At attraktiv kommune + gode tjenester = mer arbeidskraft og bedre økonomi. Realiteten er mer komplisert. Vi ønsker alle velkommen til Tysvær, men flere innbyggere betyr ikke automatisk flere sykepleiere eller lærere.
Dermed blir strukturgrep ikke bare er et valg — det blir en nødvendighet. For å sikre kvalitet. Og for å klare å rekruttere og beholde folk. Det er fort gjort å tenke på skole og helsetjenester først. Men skal vi lykkes i omstillingsarbeidet må hele kommuneorganisasjonen være med. Vi må bestemme hvilken struktur vi skal ha – og hvilken organisasjon vi skal være fremover. Vi må møte endringsbehov med endring, ikke med flere folk og mer penger.
Vi må også våge å snakke mer åpent om forventningsgapet – forskjellen mellom det vi ønsker oss, og det vi har ressurser til å levere.
Budsjettarbeidet denne høsten er tøff. Tysvær er ikke i krise, men heller ikke i en særklasse. Det som skjer i andre kommuner, treffer oss også. Vi skal fortsatt levere gode tjenester. Vi skal fortsatt være en kommune å være stolt av. Men vi må prioritere. Og prioritering betyr også å si nei.
En strammere økonomi kan skape kreativitet og tvinge frem nye løsninger. Mulighetene er fortsatt mange. Men vi får det bare til hvis vi står sammen om det.